Når en jobber med store Java-prosjekter som inneholder mange klasse- og kildefiler, kan det være et mareritt å holde styr på alle disse. For ikke å snakke om å sørge for å kompilere alle, én etter én. Apache Ant ble laget for akkurat dette formålet, og har mange likhetstrekk med Make (for de som er kjent med Unix). Ant er et automatisert kompileringsverktøy som kan brukes for å kompilere hele Java-prosjekter med én kommando.

Programmet tar utgangspunkt i en konfigurasjonsfil som er formatert i XML, og styrer hvilke filer som kan kompileres og hvor klassefilene skal ligge. Du kan også velge om du skal opprette JAR-filer for hele prosjektet.

Installasjon

Gå til nedlastningssiden for Apache Ant og last ned siste versjon. Pakk ut mappen til for eksempel C:\ant\.

Sørg deretter for at du har en miljøvariabel kalt JAVA_HOME med verdien tilsvarende mappen som inneholder JDK. For eksempel slik:
c:\Progra~1\Java\jdk1.7.0\

Du må også huske å inkludere C:\ant\bin\ i miljøvariabelen PATH.

Forberedelse

Opprett en helt enkelt Java-klasse med en main-metode, som du lagrer i en mappe kalt src.

Deretter oppretter du en XML-fil som du kaller build.xml med følgende innhold:

<?xml version="1.0"?>
<project name="MySQL" default="compile">

	<!-- Configuration -->
	<property name="src.dir"     value="src"/>
    <property name="build.dir"   value="build"/>
    <property name="classes.dir" value="${build.dir}/classes"/>
    <property name="jar.dir"     value="${build.dir}/jar"/>
    <property name="main-class"  value="Test"/>
	<!-- End Configuration -->

	<target name="clean">
        <delete dir="${build.dir}"/>
    </target>

   <target name="compile">
        <mkdir dir="${classes.dir}"/>
        <javac srcdir="${src.dir}" destdir="${classes.dir}"/>
    </target>

	<target name="jar" depends="compile">
        <mkdir dir="${jar.dir}"/>

		<jar destfile="${jar.dir}/${ant.project.name}.jar" basedir="${classes.dir}">
            <manifest>
                <attribute name="Main-Class" value="${main-class}"/>
            </manifest>
        </jar>
    </target>

	<target name="run" depends="jar">
		<java jar="${jar.dir}/${ant.project.name}.jar" fork="true"/>
    </target>
</project>

I starten trenger du ikke tenke på mer enn å endre «TestApp» til prosjektets navn, samt endre «main-class» til den klassen som inneholder main-metoden.

De ulike target-blokkene utgjør kommandoene du kan gjøre med Ant. For eksempel vil vi med denne filen ha følgende kommandoer tilgjengelige:

ant compile
ant jar
ant run
ant clean

Dersom du legger merke til linje nummer to, så står det blant annet default=»compile». Dette gjør at dersom vi kjører kommandoen:

ant

Så vil den kjøre compile-oppgaven.

Konfigurasjonsfilen skal lagres i prosjektmappen, slik at du ender opp med følgende mappestruktur;

TestApp
+ src/
|	Test.java
+ build.xml

Gjennomføring

Nå er det lille prosjektet vårt klar til å kompileres.
Start opp kommandolinjen og endre mappe til prosjektet.

For å kompilere prosjektet, skriver du inn kommandoen:

ant

Denne kommandoen gjør oppgaven som er spesifisert under <target name=»compile»>.
Den oppretter mappen build\classes og lagrer klassefilene der.

For å lage en JAR-fil for videre distribusjon, utfører vi kommandoen:

ant jar

Denne er avhengig av at prosjektet først er kompilert, men dette sørger Apache Ant for å gjøre dersom du ikke har gjort det.
Det vil si at vi faktisk ikke trenger å utføre kommandoen ant compile på forhånd.

For å teste at JAR-filen fungerer, kan vi bruke kommandoen ant run.

Før vi går i gang …

For at ting skal gå knirkefritt for deg så bør du helst leste artikkelen jeg skrev om kompilering av Java i Notepad++, spesielt om hvordan du installerer NppExec.
Deretter må du sørge for at du har installert MiKTeX, som er nødvendig for å kunne kompilere LaTeX.

Steg 1: Opprette batch-filer

Innstikket NppExec gir oss muligheten til å kjøre kommandoer direkte i Notepad++, og gjerne med en hurtigtast. Vi skal bruke dette innstikket til å kjøre to forskjellige batch-filer, som skal stå for å kompilere LaTeX til PDF eller PostScript.

Opprett en batch-fil med navnet «latex-pdflatex.bat». I denne filen skriver du inn følgende kode:

cd %1
pdflatex.exe %2

Denne batch-filen har som oppgave å kompilere et TeX-dokument direkte til PDF.

Deretter må du opprette en ny batch-fil med navnet «latex-postscript.bat». Denne filen skal brukes dersom LaTeX-dokumentet inneholder vektorgrafikk, for da må dokumentet gjøres om til PostScript først (PostScript-filer kan enkelt konverteres til PDF senere).

Filen må inneholde følgende kode:

cd %1

latex.exe -src-specials %2.tex
dvips.exe %2

Dette programmet sørger for at LaTeX-dokumentet blir gjort om til en .dvi-fil, for så til PostScript.

Steg 2: Opprette makroer i Notepad++

For å finne ut hvordan du oppretter makroer i Notepad++, anbefaler jeg deg å lese forrige artikkel jeg skrev om emnet. Du følger samme prosedyre som beskrevet der, bare du bytter ut navnet på makroen samt kommandoen. Det er også beskrevet hvordan du kan tilegne tastatursnarveier til makroene.

LaTeX: til PDF

latex-pdflatex.bat "$(CURRENT_DIRECTORY)" $(NAME_PART)"

LaTeX: til PDF (grafikk)

latex-postscript.bat "$(CURRENT_DIRECTORY)" $(NAME_PART)"

Dersom du har fått alt på plass, så er det bare til å begynne å skrive! ]]> http://davidsteinsland.net/2011/12/skrive-og-kompilere-latex-i-notepad/feed/ 0 http://davidsteinsland.net/2011/10/java-primtallgenerering-og-faktorisering/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=java-primtallgenerering-og-faktorisering http://davidsteinsland.net/2011/10/java-primtallgenerering-og-faktorisering/#comments Sun, 02 Oct 2011 21:41:10 +0000 David Steinsland http://blog.davidsteinsland.net/?p=592 Hvordan kan man finne alle primtall mindre enn k? Hvordan sjekke om et gitt heltall n er primtall? Hvordan kan vi primtallsfaktorisere ethvert tall?

Først av alt må man etablere et par matematiske sannheter:

1. Et primtall er et helt tall større enn 1 som bare er delelig med seg selv og med 1
2. Et heltall k er også primtall dersom det ikke er delelig med andre primtall mindre enn eller lik kvadratrota til k.
3. Et hvert heltall større enn 1 kan skrives som produktet av ett eller flere primtall.

Så, hvordan kan man finne et primtall?

1.  Gitt et heltall k, begynner vi å sjekke om tallet er delelig med det minste primtallet, 2.
2. Om det er delelig, kan vi trekke konklusjonen om at tallet ikke er primtall.
3. Dersom det ikke er delelig, går vi videre til 3. Dette gjentar vi for alle primtall .
4. Om ingen tall er delelige, er tallet et primtall.

Vi kan nå begynne å skrive Java-koden vår, og en kan for eksempel ende opp med noe slikt:

public boolean isPrime (int n)
{
	int q = (int) Math.sqrt (n);

	boolean isPrime = true;

	for (int i = 2; i < q; i++)
 	{
		if (n % i == 0)
		{
			return false;
		}
	}

	return true;
}

Det første vi gjør er å ta kvadratrota til heltallet vårt. Deretter kjører vi gjennom alle heltall . Dersom tallet skulle være delelig med et annet, da er det ikke et primtall. Når løkken er gjennomført, vet vi at ingen tall er delelige og at heltallet vårt er primtall.

Primtallsfaktorisering

Ved aritmetikkens fundamentalteorem vet vi at et heltall større enn 1 er enten et primtall, eller et produkt av ett eller flere primtall.

For eksempel er:

public Integer[] primeFactorization (int a)
{
	ArrayList factors = new ArrayList();

	// fetch primes less than or equal to sqrt(a).
	// if no primes are returned, the number itself is a prime.
	Integer[] primes = primes ((int)Math.sqrt(a));

	int i = 0;
	while (i < primes.length)
 	{
 		int p = primes[i];
 		if (Arrays.asList (primes).contains(a) || isPrime (a))
 		{
 			// the remaining number is now a prime.
 			break;
 		}
 		if (a % p == 0)
 		{
 			// add the prime to our list, and execute the division
 			factors.add (p);
 			a = a / p;
 		}
 		else
 		{
 			// Continue to next prime, if the current one does not
 			// divide
 			i++;
 		}
 	}
 	// The number than remains should be a prime itself.
 	if (a > 1)
	{
		factors.add (a);
	}

	return (Integer[]) factors.toArray(new Integer[factors.size()]);
}

Her ble det kanskje litt komplisert med det første, men prosessen er igrunn ganske enkel:

1. primes() til å gi oss et int-array med primtall (bruker funksjonen isPrime())
2. Deretter går vi gjennom alle primtallene, og sjekker om tallet a er delelig med p. Dersom det er delelig, så legger vi primtallet p i samlingen vår og utfører divisjonen .
3. I neste runde tester vi enten det samme primtallet som i forrige runde, eller så tester vi det neste primtallet. Det er først når det gjeldende primtallet ikke er delelig, at vi går til neste.
4. Til slutt skal det resterende tallet selv være et primtall, men vi ønsker ikke å inkludere tallet 1 som faktor.

Eksempel

Om vi bruker tallet 7007 om igjen, så vil vi i Java-funksjonen få følgende primtall:

. Det er alle primtall som er mindre enn kvadratroten til 7007.

Deretter tester vi først om 2 er delelig med 7007. Det er det ikke, så vi går videre til neste primtall. Det er først når vi kommer til 7 at vi finner et primtall som er delelig med 7007.

Vi legger da til tallet 7 i listen vår, og utfører divisjonen . I neste runde tester vi tallet 7 en gang til, og igjen så er det delelig. Vi utfører da .

Når vi i påfølgende runde tester 7 igjen, finner vi ut at det ikke lengre er delelig. Men det er primtallet 11! Det siste primtallet vil da være 13.

Dette gir oss følgende i resultat: som forteller oss hvilke primtallsfaktorer som gir 7007.

Etter litt søking rundt om, fant jeg frem til en løsning som lar deg kompilere og kjøre Java-kode direkte i fra Notepad++ med et par tastetrykk!

1. Installer NppExec

NppExec er en plugin til Notepad++ som lar deg kjøre kommandoer, og du vil finne denne i Plugin Manager. Gå til: Plugins → Plugin Manager → Show Plugin Manager.

I denne listen vil du finne NppExec. Huk av i avkryssningsboksen og trykk Install.

2. Opprett batch

For å kunne kjøre Java-applikasjoner måtte jeg opprette en egen batch-fil for dette. Lag en fil som heter RunJava.bat, og lim inn dette:

cd %1
java -cp . %2
pause

3. Lage makroer

Makroer  er små miniprogrammer egnet for å utføre små oppgaver, som du kan lage med NppExec.

Trykk F6, lim inn følgende kommando:

D:\bin\JavaRun.bat "$(CURRENT_DIRECTORY)" $(NAME_PART)

Trykk så Save, og kall makroen for Java Run.

For å kompilere Java-kode behøver du ingen batch-filer, bare en spesiell kommando.

Trykk F6, velg <temporary script> fra nedtrekksmenyen, og lim inn kommandoen:

cd $(CURRENT_DIRECTORY)
javac "$(FILE_NAME)"

Lagre den som Java Compile.

4. Plassere makroene i meny

Gå til Plugins → NppExec → Advanced Options

I listen under «Associated Script» velger du Java Run. I boksen inder «Item name» skriver du: Java Run Application. Trykk så på Add/modify.

Gjenta samme prosedyre én gang til, bare denne gangen velger du Java Compile og skriver inn Java Compile Application under «Item name».

Trykk OK, og finn frem Macro i hovedmenyen. Du vil nå se dine makroer i listen nederst.

5. Tilegne tastatursnarveier

Det er greit å kunne ha en tastatursnarvei for disse makroene, spesielt fordi de vil bli benyttet ofte.

I hovedmenyen velg Run → Modify Shortcut/Delete Command. Deretter velger du «Plugin Commands», og finn frem til Java Run Application og Java Compile Application. Dobbeltklikk på hver av dem, og du vil få mulighet om å tilegne makroen en tastatursnarvei.

OBS! Pass på at det ikke oppstår konflikt med andre snarveier. Notepad++ håndterer slikt dårlig, og du vil derfor måtte fjerne en eksisterende snarvei før du kan bruke den på ny.

Gå til

For å få koden til å fungere trenger du jQuery og jQuery UI.

JavaScript:

$(function ()
{
	$('div.message').hide().effect ('highlight', {
		color:'#ff8a8a'
	}, 2000).delay(3000).animate({
		height: 'toggle',
		opacity: 'toggle'
	}, 'slow').hover (function ()
	{
		$(this).stop(true, true);
	}, function ()
	{
		$(this).delay(2000).animate({ height: 'toggle', opacity: 'toggle' }, 'slow');
	});
});

Om du studerer JavaScript-koden, vil du se at vi bruker effekten «Highlight». Effekten angir feilmeldingsboksen med angitt bakgrunnsfarge, før den fader tilbake til bakgrunnsfargen som er satt i CSS. Alternativt kan en benytte seg av «pulsate», som også gir en ganske behagelig animasjon:

 $(function() {
    $('div.message').hide().effect('pulsate', {
        times: 2
    }, 450).delay(4000).animate({
        height: 'toggle',
        opacity: 'toggle'
    }, 'slow').hover(function() {
        $(this).stop(true, true);
    }, function() {
        $(this).delay(2000).animate({
            height: 'toggle',
            opacity: 'toggle'
        }, 'slow');
    });
});

Pulsate-effekten her veksler mellom å skjule/vise feilmeldingsboksen iløpet av 450 millisekunder.

CSS:

div.message
{
    display:none;
    border:1px solid;
    padding:10px;
    color: #D8000C;
    background-color:#FFBABA;
}

div.message h4
{
    font-weight:bold;
    font-size:14px;
}

div.message p
{
    padding:5px 0;
    font-size:12px;
}

HTML:

<div class="message">
    <h4>An Error has Occured!</h4>
    <p>
        There was a problem while editing the article. Your data has been saved, and you can go <a href="#">back</a> to continue editing.
    </p>
    <p>
        Error ID: #1337
    </p>
</div>

Resultatet:

Klikk på «Result» i vinduet under.

Eget vindu

Løsningsforslag V11 [PDF, 391 KB]
Eksamen V11 [PDF, 198 KB]

Ta forbehold om feil: trykk- og regnefeil kan forekomme den beste …

I dag tenkte jeg å dekke litt om «minifisering» av JavaScript og CSS-kode.

Først av alt: hva er det for noe, og hva betyr det for meg?

Når du skriver CSS- og JavaScript-kode (og alle andre typer..) så pleier mange å skrive på en slik måte at det er mest mulig lesbart og forståelig. Dette kan være aktivt bruk av whitespace, TAB, newlines, variabel- og funksjonsnavn blant annet.

Resultatet er da at koden blir lang, noe som er unødvendig: en maskin bryr seg ikke om hvor fint koden er skrevet når den skal tolke koden. Et menneske bryr seg, derimot.

Og som vi alle vet: dess flere bytes, dess lengre lastetid. Og på Internett har dette en stor betydning, spesielt for brukere med lav Internetthastighet (ikke alle har fått gleden av fiber ennå).

Det er derfor et godt tips å gjøre koden så liten som overhodet mulig, ved å fjerne whitespace og gjøre funksjonsnavn og variabelnavn kortere. Denne prosessen kalles gjerne «komprimering» eller «minifisering» (eng. minify).

Om du har lastet ned for eksempel en jQuery-plugin før, har du ofte fått to filer presentert: en «vanlig» fil, og en som slutter med «.min».

Her er to eksempler på dette:

jquery.js
jquery.min.js

Forskjellen her er at jquery.min.js er en miniversjon av jquery.js, og er dermed mindre i filstørrelse.

jquery.min.js er egnet til produksjonsbruk, mens jquery.js er egnet til videre utvikling. Det vil si at dersom du skal gjøre endringer i koden din, må du gjøre dette i kildefilen for så og lage en komprimert versjon av den etterpå.

Forskjell mellom vanlig og komprimert JavaScript

Hvilke program er tilgjengelige?

Det finnes mange gode verktøy for å minifisere CSS- og JavaScript-filer, hvor de mest brukte er Yahoo! Compressor og Google Closure. Dette er to Java-filer som du må kjøre lokalt på PC-en via kommandolinjen. Kanskje ikke det beste alternativet for alle, som er årsaken til at det finnes mange gode nettbaserte verktøy også.

Egenutviklet program

Jeg har utviklet et program for Windows basert på Yahoo! Compressor, som gjør at du slipper å benytte kommandolinjen for å minifisere filer.

Programmet er skrevet i C#, og fungerer derfor kun på Windows (som jeg vet om). Det er likevel et nyttig verktøy som er lett å bruke!

Last ned programmet her.

Ja, det har vært et problem. Med det mener jeg at løsningen er på plass, og at du kan slappe ekstra godt av. Dette innebærer selvfølgelig at du har en PHP-installasjon tilsvarende 5.3.x.

Alle dager i mars måned

Tidligere har vi måttet brukt PHPs datofunksjoner (date/strtotime/strftime …), men siden PHP 5.3 kan vi nemlig dra nytte av de nye DateTime-klassene og godene som medfølger.
Se bare hvor enkelt det er å skrive ut alle dagene i Mars 2011:

$march = new DateTime ('March 2011');

$days = new DatePeriod (
    $march,
    new DateInterval ('P1D'),
    $march->modify ('first day of next month')
);

foreach ($days as $day)
{
    echo $day->format ('Y-m-d'), "\n";
}

Årsaken til at jeg valgte å skrive «first day of next month» fremfor «last day of» er på grunn av at siste datoen blir ekskludert, som hadde betydd at 31. mars ikke hadde blitt skrevet ut.

I eksempelet mitt har jeg benyttet meg av alle klassene som inngår i DateTime-biblioteket (med unntak av DateTimeZone) hvor:

• DateTime lager et objekt med 1. mars 2011 utifra «March 2011″
• DatePeriod lager et objekt som inneholder alle datoer fra 1. mars til 1. april (eksklusivt) hvor det er 1 dag mellom hver instans (dette bestemmes av DateInterval)

Antall dager mellom to datoer

DateTime-klassen har et stort bruksområde, og kan for eksempel brukes til å finne differansen mellom to datoer:

$january = new Datetime ('January 2011');

$diff = $january->diff ( new DateTime ('April 2011') );

echo 'Difference between January and April: ',
$diff->format ('%R%a days');  // 90 days

%a fungerer slik at den skal gi meg det totale antallet dager mellom de to datoene. Denne funksjonaliteten fungerer dessverre ikke optimalt på Windows, og kan skape endel frustrasjoner. Men i lag med PHP 5.3 kan du også sammenligne to DateTime-instanser ved bruk av «comparison operators» (større/mindre enn, osv.) Dette gjør oss istand til å lage en «work-around» til Windows-problematikken:

$january = new DateTime ('January 2011');
$april = new DateTime ('April 2011');

// clone variable to keep $january clean..
$currdate = clone $january;

for ($days = 0; $currdate->modify ('+1 day') <= $april; ++$days);

echo "Difference between January and April: {$days} days";

Utvide DateTime med støtte for MySQL Datetime

Det er også ganske tilfredsstillende å benytte seg av DateTime ilag med MySQL DATETIME. I dette eksempelet har jeg valgt å utvide DateTime-klassen:

class MyDateTime extends DateTime
{
    const MYSQL = 'Y-m-d H:i:s';

    public static function createFromMySQL ($datetime)
    {
        return self::createFromFormat (self::MYSQL, $datetime);
    }
}

// date from MySQL
$date = MyDateTime::createFromMySQL ($row['my_date']);

$timestamp = $date->getTimestamp ();

echo "Date: {$date->format ('d.m.Y H:i')}\n";

Poenget mitt var ikke å utvide klassen for å legge til en enkel funksjon, men heller illustrere at det kan være lurt å gjøre det (DateTime-klassen har tross alt ikke tatt høyde for absolutt alt).
Kanskje det kunne vært en idé å gjøre Windows work-arounden min til en funksjon som utvider DateInterval ?

Som regel er det kun DateTime du har behov for i det daglige, men du kan også få god nytte av både DateInterval og DatePeriod om du for eksempel skal jobbe med kalendere.

I starten kan RegExs virke litt skremmende, spesielt det å lese og forstå et mønster. Ta for eksempel dette:

upload/(bruker|system)/(?P<additional_dir>[a-z0-9/]+/)?(?P<image>[\w._-]+\.(?:jpe?g|gif|png))?

Kan du gjette hva jeg prøver på her?

Selv har jeg ønsket å lære meg RegExps skikkelig, men har manglet både motivasjon og insentiv. I dag er situasjonen forandret, og jeg fryder meg med å lære Regular Expressions!

Hvordan jeg lærte meg Regexp

Da jeg virkelig bestemte meg for å gjøre noe med det, gikk jeg til innkjøp av boken Mastering Regular Expressions samt programmet RegexBuddy. I lag med kunnskapen jeg satt inne med fra før, så har jeg hatt en jevn og fin lærekurve (du trenger dog ikke ha noen kunnskaper før du leser boken!).

Det noe kontroversielt om hvor nyttig Regular Expressions faktisk her, med tanke på at mange har en tendens til å forelske seg i dem og bruke de overalt (såkalt blind kjærlighet..). Men trikset er bare å bruke RegEx fornufting.

I løpet av de siste dagene har jeg blant annet benyttet meg av RegExs til å hente ut URL-er til både linker og bilder i systemet vårt på jobb, slik at jeg for eksempel kan bytte ut originalbilder med thumbnails og erstatte URL-ene med andre. Dette gjorde vi da vi skulle bygge en mobilversjon av systemet, uten å måtte bruke mange titalls timer på å endre selve systemet. Resultatet er en nettside med små bilder optimalisert for mobilenheter, samt at alle interne URL-er nå peker til mobil-domenet.

Tips

Om du bruker Twitter jevnlig kan det være interessant å følge RegexTip for daglige tips!

Jeg elsker Regular Expressions! Gjør du?

Om du jobber med databaser kan du for eksempel skru på MySQL Query Cacher, samtidig som du kan mellomlagre resultatet i HTML-, JSON eller XML-format. Men alt dette krever igrunn litt arbeid, samt at noen koder her og der må endres.

$lastModified = filemtime (__FILE__);
$etagFile = md5_file (__FILE__);
$ifModifiedSince = isset ($_SERVER['HTTP_IF_MODIFIED_SINCE']) ? $_SERVER['HTTP_IF_MODIFIED_SINCE'] : FALSE;
$etagHeader = isset ($_SERVER['HTTP_IF_NONE_MATCH'] ? trim ($_SERVER['HTTP_IF_NONE_MATCH']) : FALSE;

header("Last-Modified: " . gmdate("D, d M Y H:i:s", $lastModified) . " GMT");
header("Etag: $etagFile");
header('Cache-Control: public');

//check if page has changed. If not, send 304 and exit
if (@strtotime ($ifModifiedSince) == $lastModified || $etagHeader == $etagFile)
{
       header ("HTTP/1.1 304 Not Modified");
       exit;
}

//your normal code below

Om du limer inn koden ovenfor i starten på de PHP-filene du ønsker å mellomlagre, merker du forskjellen med én gang. Jeg har selv testet koden i flere prosjekter, og den fungerer utmerket. Det som er verdt å merke seg, er at den ikke fanger opp endringer i dynamisk innhold med én gang.
Den merker så klart endringer på seg selv, men dersom du henter innhold fra en database så kan det ta noen minutter før det vises.

Denne prosessen kan, så vidt jeg vet, ikke fremskyndes siden mellomlageret ligger i nettleseren, og det er ikke mulig å fjerne det (dette må sluttbruker gjøre manuelt).