I Java har vi en interface som heter «Serializable». Klasse som implementerer den, har muligheten til å bli lagret på disk til senere bruk ved bruk av ObjectOutputStream og ObjectInputStream.

Helt enkelt, kan vi gjøre slik:

MyObject myObj = new MyObject (); // MyObject implementerer Serializable

try
{
    FileOutputStream fos = new FileOutputStream ("myObject.ser");
    ObjectOutputStream oos = new ObjectOutputStream(fos);

    oos.writeObject(myObj);

    oos.flush();
    oos.close();
}
catch (Exception e)
{
    e.printStackTrace();
}

Objektet vårt er nå lagret i filen myObject.ser, og vi kan hente det frem igjen slik:

try
{
    FileInputStream fis = new FileInputStream("myObject.ser");
    ObjectInputStream ois = new ObjectInputStream(fis);

    // myObj er nå av samme instans som i eksempelet ovenfor
    MyObject myObj = (MyObject) ois.readObject();

    ois.close();
}
catch (Exception e)
{
    e.printStackTrace();
}

Som du kanskje ser, så er det ikke så veldig komplisert. Men hva dersom applikasjonen inneholder mange flere objekter? Å lagre alle objektene manuelt er både tidkrevende og unødvendig.

Vi kan nemlig anvende oss av programmeringsparadigmet Registry. Essensielt er det en klasse som inneholder alle andre objekter som brukes i en applikasjon. Registeret anvender også gjerne Singleton-mønsteret slik at objektene kan nås overalt.

Når vi har et register trenger vi bare lagre register-objektet. Alle objekter som måtte være i registeret vil da også bli lagret.

Et eksempel på et slik register:

class Registry implements Serializable
{
	private static final long serialVersionUID = 7422025143560909873L;
	private static final Registry instance = new Registry();

	private HashMap registry = new HashMap();

	private Registry ()
	{ }

	public static Registry getInstance ()
	{
		return instance;
	}

	public void addObject (String k, Object v)
	{
		this.registry.put (k, v);
	}

	public Object getObject (String k)
	{
		return this.registry.get (k);
	}
}

Du har kanskje lagt merke til datafeltet serialVersionUID, og lurer på hva det er?

serialVersionUID er en universell versjonsindikator for en klasse som støtter serial-handling. Deserialiseringa bruker dette ID-nummeret for å sikre at klassen er i samsvar med det serialiserte objektet.

I praksis betyr dette at Java bruker serienummeret til å sjekke om det objektet du henter frem fra filen er i samsvar med det objektet du la inn. Det høres kanskje litt diffus ut fortsatt, men ta følgende scenario:

- Du oppretter et objekt av typen MyObject (som i kode #1), og lagrer dette til en fil
- I mellomtiden endrer du på klassestrukturen til MyObject, og legger til flere datafelt
- Når du henter frem objektet igjen, etter klasseendringene, hva tror du skjer?

Java kjenner nemlig ikke igjen klassene, og tror de er forskjellige. Du vil derfor få en feilmelding om at det er en ugyldig klasse. Dersom du hadde implementert serialVersionUID, hadde Java forstått at objektene likevel var like.

Verdien er unik per klasse, og blir generert av Java selv. For å finne ut hvilket nummer du skal legge inn i hver klasse, må du ta ibruk serialver-programmet (følger med Java-installasjonen).

Du åpner opp kommandolinjen og endrer mappe til hvor klassefilene dine ligger. Deretter utfører du kommandoen:

serialver Registry

Bytt ut Registry med hva klassenavnet er i ditt tilfelle.

Et eksempel på bruk

class Program
{
    public static void main (String[] args)
    {
        Registry reg = Registry.getInstance();

        reg.addObject ("myObj", new MyObject ("Something"));
        reg.addObject ("foo", new MyObject ("bar"));

        // lagre objektene ved avslutning
        try
        {
            FileOutputStream fos = new FileOutputStream ("registry.ser");
            ObjectOutputStream oos = new ObjectOutputStream(fos);

            oos.writeObject(reg);

            oos.flush();
            oos.close();
        }
        catch (IOException e)
        {
            e.printStackTrace();
        }

        // ... så kan vi hente dem frem igjen
        try
        {
            FileInputStream fis = new FileInputStream("registry.ser");
            ObjectInputStream ois = new ObjectInputStream(fis);

            reg = (Registry) ois.readObject();
            ois.close();
        }
        catch (Exception e)
        {
            e.printStackTrace();
        }

        // do something..
        MyObject myObj = (MyObject) reg.getObjet ("myObj");
    }
}

Oppsummering

• Alle klasser som skal lagres må implementere Serializable, og bør inneholdet  serialVersionUID
• Et felles register med alle objekter vil spare deg for tid og ressurser, for eksempel ved lagring av objekter

Før vi går i gang …

For at ting skal gå knirkefritt for deg så bør du helst leste artikkelen jeg skrev om kompilering av Java i Notepad++, spesielt om hvordan du installerer NppExec.
Deretter må du sørge for at du har installert MiKTeX, som er nødvendig for å kunne kompilere LaTeX.

Steg 1: Opprette batch-filer

Innstikket NppExec gir oss muligheten til å kjøre kommandoer direkte i Notepad++, og gjerne med en hurtigtast. Vi skal bruke dette innstikket til å kjøre to forskjellige batch-filer, som skal stå for å kompilere LaTeX til PDF eller PostScript.

Opprett en batch-fil med navnet «latex-pdflatex.bat». I denne filen skriver du inn følgende kode:

cd %1
pdflatex.exe %2

Denne batch-filen har som oppgave å kompilere et TeX-dokument direkte til PDF.

Deretter må du opprette en ny batch-fil med navnet «latex-postscript.bat». Denne filen skal brukes dersom LaTeX-dokumentet inneholder vektorgrafikk, for da må dokumentet gjøres om til PostScript først (PostScript-filer kan enkelt konverteres til PDF senere).

Filen må inneholde følgende kode:

cd %1

latex.exe -src-specials %2.tex
dvips.exe %2

Dette programmet sørger for at LaTeX-dokumentet blir gjort om til en .dvi-fil, for så til PostScript.

Steg 2: Opprette makroer i Notepad++

For å finne ut hvordan du oppretter makroer i Notepad++, anbefaler jeg deg å lese forrige artikkel jeg skrev om emnet. Du følger samme prosedyre som beskrevet der, bare du bytter ut navnet på makroen samt kommandoen. Det er også beskrevet hvordan du kan tilegne tastatursnarveier til makroene.

LaTeX: til PDF

latex-pdflatex.bat "$(CURRENT_DIRECTORY)" $(NAME_PART)"

LaTeX: til PDF (grafikk)

latex-postscript.bat "$(CURRENT_DIRECTORY)" $(NAME_PART)"

Dersom du har fått alt på plass, så er det bare til å begynne å skrive!

Etter litt søking rundt om, fant jeg frem til en løsning som lar deg kompilere og kjøre Java-kode direkte i fra Notepad++ med et par tastetrykk!

1. Installer NppExec

NppExec er en plugin til Notepad++ som lar deg kjøre kommandoer, og du vil finne denne i Plugin Manager. Gå til: Plugins → Plugin Manager → Show Plugin Manager.

I denne listen vil du finne NppExec. Huk av i avkryssningsboksen og trykk Install.

2. Opprett batch

For å kunne kjøre Java-applikasjoner måtte jeg opprette en egen batch-fil for dette. Lag en fil som heter RunJava.bat, og lim inn dette:

cd %1
java -cp . %2
pause

3. Lage makroer

Makroer  er små miniprogrammer egnet for å utføre små oppgaver, som du kan lage med NppExec.

Trykk F6, lim inn følgende kommando:

D:\bin\JavaRun.bat "$(CURRENT_DIRECTORY)" $(NAME_PART)

Trykk så Save, og kall makroen for Java Run.

For å kompilere Java-kode behøver du ingen batch-filer, bare en spesiell kommando.

Trykk F6, velg <temporary script> fra nedtrekksmenyen, og lim inn kommandoen:

cd $(CURRENT_DIRECTORY)
javac "$(FILE_NAME)"

Lagre den som Java Compile.

4. Plassere makroene i meny

Gå til Plugins → NppExec → Advanced Options

I listen under «Associated Script» velger du Java Run. I boksen inder «Item name» skriver du: Java Run Application. Trykk så på Add/modify.

Gjenta samme prosedyre én gang til, bare denne gangen velger du Java Compile og skriver inn Java Compile Application under «Item name».

Trykk OK, og finn frem Macro i hovedmenyen. Du vil nå se dine makroer i listen nederst.

5. Tilegne tastatursnarveier

Det er greit å kunne ha en tastatursnarvei for disse makroene, spesielt fordi de vil bli benyttet ofte.

I hovedmenyen velg Run → Modify Shortcut/Delete Command. Deretter velger du «Plugin Commands», og finn frem til Java Run Application og Java Compile Application. Dobbeltklikk på hver av dem, og du vil få mulighet om å tilegne makroen en tastatursnarvei.

OBS! Pass på at det ikke oppstår konflikt med andre snarveier. Notepad++ håndterer slikt dårlig, og du vil derfor måtte fjerne en eksisterende snarvei før du kan bruke den på ny.

Gå til

For å få koden til å fungere trenger du jQuery og jQuery UI.

JavaScript:

$(function ()
{
	$('div.message').hide().effect ('highlight', {
		color:'#ff8a8a'
	}, 2000).delay(3000).animate({
		height: 'toggle',
		opacity: 'toggle'
	}, 'slow').hover (function ()
	{
		$(this).stop(true, true);
	}, function ()
	{
		$(this).delay(2000).animate({ height: 'toggle', opacity: 'toggle' }, 'slow');
	});
});

Om du studerer JavaScript-koden, vil du se at vi bruker effekten «Highlight». Effekten angir feilmeldingsboksen med angitt bakgrunnsfarge, før den fader tilbake til bakgrunnsfargen som er satt i CSS. Alternativt kan en benytte seg av «pulsate», som også gir en ganske behagelig animasjon:

 $(function() {
    $('div.message').hide().effect('pulsate', {
        times: 2
    }, 450).delay(4000).animate({
        height: 'toggle',
        opacity: 'toggle'
    }, 'slow').hover(function() {
        $(this).stop(true, true);
    }, function() {
        $(this).delay(2000).animate({
            height: 'toggle',
            opacity: 'toggle'
        }, 'slow');
    });
});

Pulsate-effekten her veksler mellom å skjule/vise feilmeldingsboksen iløpet av 450 millisekunder.

CSS:

div.message
{
    display:none;
    border:1px solid;
    padding:10px;
    color: #D8000C;
    background-color:#FFBABA;
}

div.message h4
{
    font-weight:bold;
    font-size:14px;
}

div.message p
{
    padding:5px 0;
    font-size:12px;
}

HTML:

<div class="message">
    <h4>An Error has Occured!</h4>
    <p>
        There was a problem while editing the article. Your data has been saved, and you can go <a href="#">back</a> to continue editing.
    </p>
    <p>
        Error ID: #1337
    </p>
</div>

Resultatet:

Klikk på «Result» i vinduet under.

Eget vindu

Jeg var der selv for omtrent en úke siden, hvor jeg ved en feiltakelse kjørte en gammel PHP-fil som overskrev hele Postnummer-databasen min. Heldigvis hadde jeg mange sikkerhetskopier av databasen, så det gikk bra.

Men hva om jeg ikke hadde hatt kopier? Da hadde faktisk hele arbeidet mitt vært ødelagt! Mangfoldige timer bortkastet, bokstavelig talt.

Hver dag (midnatt) blir livredderen utført: en planlagt oppgave i Windows kjører et PHP-skript som tar backup av MySQL.

I mine siste artikler har jeg skrevet litt om planlagte oppgaver i Windows, og vist flere ting du kan gjøre.

Teori

Når du installerte MySQL, fikk du med et program som heter mysqldump. Programmet brukes til å ta backup av MySQL; du kan selv spesifisere én eller flere databaser, eller om du ønsker å ta backup av alle.

Videre kommer jeg til å ta i bruk  PHP fra kommandolinjen, som muliggjør at vi kan bruke PHP-tolkeren til å kjøre en bestemt PHP-fil. Dette programmet ligger i installasjonsmappen til PHP, og heter php.exe

Jeg refererer til disse programmene som henholdsvis mysqldump og php fra kommandolinjen. Dette er fordi jeg har lagt til PHPs installasjonsmappe og bin-mappen til MySQL til miljøvariabelen PATH. Dette forteller Windows at når du skriver inn et program i CMD, skal den også leite etter det programmet i de plasseringene.

Dersom du ikke har gjort dette, må du spesifisere til programmene med full sti, eks: c:\php\php eller skrive inn følgende i CMD:

SET PATH = %PATH%;C:\PHP;C:\MySQL\bin

(jeg antar PHP og MySQL er installert i C:\).

Ved default ligger «.EXE» i miljøvariabelen PATHEXT, som medfører at du slipper å skrive «.exe» bak programnavnet.

PHP-filen

Gjør klar en PHP-fil som du navngir backup.php og plasser denne utenfor ServerRoot (altså en plass den ikke kan nåes via en nettleser).

ServerRoot hos meg er \www\public_html\, slik at jeg har plassert PHP-filen ett steg opp, i \www\ (Med baklengs-skråstrek foran stien, tolker Windows dette som C:\).

Lag så en mappe du kaller for backup i samme mappe hvor du har plassert PHP-filen. Dette er plassen hvor backupene våre kommer til å ligge.

Det første vi gjør i PHP-filen vår er å definere et par runtime-innstillinger, som databasetilkoblingen, plasseringen til backup-filene og hvordan filnavnet skal utformes.

// MySQL host
define ('HOST', 'localhost');
// MySQL username
define ('USER', 'username');
// MySQL password
define ('PW', 'password');

define ('DUMP_FILENAME', date ('Y-m-d-H-i') . '.sql'); // i.e. 2010-10-30-23-00.sql

define ('SELF_DIR', __DIR__ . DIRECTORY_SEPARATOR);
define ('BACKUP_DIR', 'backup' . DIRECTORY_SEPARATOR);

Backupfilene våre får navnet sitt basert på dagens dato og tidspunktet for når filen blir kjørt.

Neste steg er å kalle opp mysqldump:

passthru (sprintf ('mysqldump -h %s -u %s -p%s -A -r "%s"', HOST, USER, PW, SELF_DIR . BACKUP_DIR . DUMP_FILENAME));

Her trenger du ikke endre noe, bortsett fra stien til mysqldump om du ikke har endret PATH i Windows.

Argumentforklaring:

-h

Spesifiserer host-adressen til MySQL

-u

Brukernavnet til MySQL

-p

Passordet ditt MySQL-brukeren (-p og passordet skal ikke ha mellomrom mellom hverandre).

-A

Spesifiserer at vi skal ta backup av alle databasene. Alternativt –all-databases.

-r

Den fulle stien (plassering + filnavn) til hvor backupen ligger

Det neste jeg har valgt å gjøre, er å komprimere SQL-filen i et Zip-arkiv, som medfører at filstørrelsen blir endel mindre (noe som er bra!).

$Zip = new ZipArchive;
$Zip->open (SELF_DIR . BACKUP_DIR . DUMP_FILENAME . '.zip', ZipArchive::CREATE);
$Zip->setArchiveComment ('This database dump was automatically taken at ' . date ('H:i, d.m.Y') . ' by a Windows Scheduled Task');
$Zip->addFile (DUMP_FILENAME, SELF_DIR . BACKUP_DIR . DUMP_FILENAME);
unlink (SELF_DIR . BACKUP_DIR . DUMP_FILENAME);
$Zip->close();

Den planlagte oppgaven

Det siste steget vårt, er å opprette oppaven som skal kjøre PHP-skriptet. Jeg har valgt å kjøre denne oppgaven hver dag ved midnatt.

Opprett den planlagte oppgaven ved å skrive dette inn i CMD:

SCHTASKS /Create /SC DAILY /MO 1 /ST 00:00 /TN "MySQL Backup" /TR "php \www\backup.php"

Tips

Uten PHP

Dersom du ikke ønsker å komprimere filene med Zip, trenger du heller ikke anvende PHP til denne jobben. Da kjører du rett og slett bare mysqldump direkte i oppgaven:

SCHTASKS /Create /SC DAILY /MO 1 /ST 00:00 /TN "MySQL Backup" /TR "mysqldump -h <host> -u <brukernavn> -p<passord> -A -r \www\backups\database_dump.sql"

Husk at det ikke skal være mellomrom mellom -p og passordet!

Én eller flere databaser istedenfor alle

Erstatt -A i mysqldump-kommandoen med:

--database <database>

eller

--databases <database 1> <database 2> ... <database N>

Garbage Collector

Det tar ikke lange tiden før backup-mappen blir full av filer; og strengt talt så trenger du ikke backups som ble tatt for måneder siden. Derfor kan det være lurt å sette opp en søppelsamler, som sletter gamle filer.
Da oppretter du en planlagt oppgave som kjører for eksempel \www\garbage.php hver uke. Innholdet i PHP-filen er å loope gjennom backup-mappen, og sjekke datoen på når filene sist ble modifisert (opprettet). Slik har jeg gjort det:

// How long we are keeping each file, since its creation date
// (in seconds)
define ('MAX_FILE_AGE', (60 * 60 * 24 * 7)); // 7 days

$data = glob (__DIR__ . DIRECTORY_SEPARATOR . 'backup' . DIRECTORY_SEPARATOR . '*.zip');

foreach ($data as $file)
{
	if (time() - filectime ($file) > MAX_FILE_AGE)
	{
		unlink ($file);
	}
}

Tidligere har jeg beskrevet hvordan du kan installere ffmpeg på Wamp, samt hvordan du kan opprette underdomener på Wampserver. Nå tenkte jeg å forklare hvordan du kan sette opp en liten hjemmeserver som du få tilgang til gjennom Internett.

Hva er en hjemmeserver?

Kort sagt er det et Webhotell du har på din egen PC. Du styrer alt av underdomener (forklart i egen artikkel), PHP-, Apache- og MySQL-innstillinger med mer. Veldig fleksibel løsning til utvikling, da du kan invitere andre utenfor nettverket ditt til f. eks. å teste systemet.

For å koble deg på hjemmeserveren, stilles det to krav:

• WampServer må kjøres, og satt i Online-modus
• Port 80 må være åpen, det vil si at du har viderekoblet denne i ruteren din til PC-ens IP-adresse.

NB: Du vil ikke bli tildelt et domenenavn (som «minside.com») da dette blir styrt av en DNS, som ofte koster penger.

Hva trenger vi?

• Installert WampServer på en Windows-maskin
• Ha kontroll over ruteren din (til å åpne porter)
• Ha en statisk IP-adresse på PC-en din

Normalt bruker Internett port 80 til å sende og motta informasjon, men noen ISP-er har denne porten blokkert slik du ikke kan sette opp en hjemmeserver. Slapp av — det er mulig å jobbe seg rundt.

Om det skulle vise seg at porten er blokkert, må du konfigurere Apache til å følge med på (eng. «listen») en annen port. Velg gjerne 8080.

Videre i denne guiden tar jeg som utgangspunkt at du kan bruke port 80 uten problem (dette gjelder de aller, aller fleste).

Let’s get to it!

I mitt internnettverk har PC-en min (som serveren er installert på) en fast IP-adresse, 192.168.0.197. Ruteren min er en Linksys WRT54GL (som jeg for øvrig anbefaler på det sterkeste). Jeg tar ikke opp emnet om å videreføre porter i denne guide, da alle har hver sin ruter og oppsettet varierer derfor. Men ved å følge Port Forward sin enkle guide, blir det en lek å åpne porten. Sørg bare for at PC-en din er stilt inn med en statisk IP!

Når du har sørget for at porten din er åpen, vel — da er du i bunn og grunn ferdig. Om du er i tvil om du har åpnet porten skikkelig, så kan du ta deg en tur innom CanYouSeeMe og skriver inn 80 som portnummer. Du er nødt til å ha Wamp kjørende for at den skal klare å sjekke det. Om du får opp en feilmelding, er det fordi:

• Du har gjort en feil da du åpnet porten din. Har du skrevet inn riktig IP-adresse, og haket av for «Enable» ?
• ISP-en (Internett-tilbyderen) din blokkerer port 80, og du må derfor velge en annen port

Jeg vil råde deg til å passordbeskytte både phpMyAdmin og index.php i www-mappen. På denne måten har du kontroll over at ingen uvedkommende skal ødelegge prosjektene dine.

For å sjekke om du virkelig kan koble deg til serveren din, går du innom WhatIsMyIP og finner ut hvilken IP-adresse du har på Internett. Kopier denne inn i adressefeltet i nettleseren din, og se resultatet!

IP-en peker egentlig til ruteren din (det ytterste elementet i nettverket ditt), men ruteren vil registrere at du kommer fra Internett (port 80), og retter denne forespørselen videre til en PC på lokalnettet. Dette gjelder selvsagt kun dersom du har konfigurert ruteren din slik jeg har beskrevet.

Jeg kan skissere prosessen slik:

Om du føler det blir vanskelig å huske IP-adressen din hver gang du skal innom serveren din, kan du alltids registrere deg hos en gratis DNS-tilbyder.

Håper du fikk nytte av denne guiden! Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet.

Jeg prøvde da først og hente ut kontaktene via Sony Ericssons PC Suite-program, ved å koble den gamle mobilen til PC-en. Programmet hentet riktignok kontaktene mine ut fra telefonen, men nektet å legge de innpå SIM-kortet mitt.

Siden den nye telefonen ikke støttet PC-suite, kunne jeg heller ikke synkronisere denne telefonen med kontaktlisten jeg hentet ut tidligere.

Hva skulle jeg gjøre?

Det første som slo meg var: jeg bør Google etter skjermbilder fra gamle-telefonen, slik at jeg kan prøve å klikke meg innpå den i blinde og få kopiert kontaktene til SIM-kortet. Dette fungerte svært dårlig. Det var ingenting å finne!

Men jeg skal ikke si Google-søket var forgjeves. Jeg fant nemlig frem til et program som heter MyPhoneExplorer, hvor det var mulighet for å hente kontakter ut fra SIM-kort. Planen min var å synkronisere telefonlisten (som jeg hadde hentet ut tidligere) med SIM-listen. Dette gikk heller ikke så bra, da du ikke kunne «flytte» kontakter imellom de ulike lagringsplassene.

Rett før jeg gav opp, fant jeg en knapp i programmet som het Load Screenshot. Med denne knappen kunne jeg altså ta skjermdump av telefonskjermen (selv om skjermen var knust). Ved å gjøre dette fikk jeg da opp alle de ulike menyvalgene, og kunne klikke meg frem med programmets eget telefontastatur. Genialt!

Det tok meg ikke lang tid før jeg fikk opp kontaktlisten med valget: «Kopier til SIM». For hvert menyvalg jeg tok, måtte jeg trykke på «Load Screenshot»-knappen for å oppdatere skjermbildet. Etter 2 minutter, så var alt fiks-ferdig.

Dette programmet vil jeg således anbefale til absolutt alle (med en Sony Ericsson-telefon) som er i — eller kommer til å — være i samme situasjon som meg.

Programmet kan du forresten laste ned gratis på produsentens egne nettsider.

I fjor var det en rekke saker om en «ny type» svindelforsøk, nemlig Nigeriabrev. Her blir offeret tilbudt fantastiske tilbud, nesten uimotståelig, hvor personen må «hjelpe» svindleren med saksomkostninger for å få en familiearv. Offeret blir da fortalt om å føre over en viss sum, mot at han får tilbake en viss prosentdel av arven.

Det finnes selvsagt mange varianter, hvor for eksempel offeret har funnet flere millioner euro i lotteri og må «bare» oppgi kredittopplysninger for å få pengene. Uansett hvordan en vrir og vender på det, må offeret som regel gi i fra seg sensitiv informasjon eller forhåndsbetale store summer.

Det heter forresten Nigeriabrev fordi svindleren utgir seg for å være en nigeriansk statsmann (gjelder også afrikanske land, generelt).

I det siste har det derimot blitt veldig vanlig å motta e-poster skrevet på gebrokken norsk, med tydelige trekk på at svindleren har brukt et program for å oversette originalteksten til norsk (for eksempel Google Translate).

Selv har jeg lagt ut annonser på Finn.no, og har i den sammenheng ofte mottatt svindlerbrev på e-post.

Advarsel nummer én er da: se etter om teksten er norsk og forståelig. Siden du retter deg mot et norsk publikum (Finn.no), skal du da være veldig skeptisk når en person i Afrika (som kan skrive norsk) ønsker å kjøpe varen din.

Jeg mottok faktisk en e-post i går, hvor jeg ble stilt spørsmålet:
«Kan jeg vite det endelige beløpet jeg kan ha denne?»

Det første jeg merket meg var så klart den dårlige norsken, og skjønte det var høy sannsynelighet for at senderen var en svindler. Jeg svarte derimot e-posten (i tilfelle personen er en dyslektiker) hvor jeg forklarte konsist hva varen min kostet.

Personen svarte meg da med følgende e-post:

Hei, jeg er OK med en pris for så vennligst bestille varen for meg.
jeg er fra England, jeg vil gjerne kjøpe elementet som en gave til min
venn som jobber i Amerika og britiske tobakk selskap i Vest-Afrika.
jeg har sjekket på Posten nettsiden for kostnaden for forsendelsen for
element med 3 kilo og er 800 kroner så jeg betaler deg 4100 kroner for
varen + forsendelse. Hope elementet er i god stand? Jeg kan betale via
bankoverføring eller postanvisning så hvis du vil at min å gå til
banken min, slik at de overføre pengene direkte til kontoen din, må du
gi meg et kontonummer og navn, men hvis du vil at pengene skal sendt
med postanvisning, må du gi meg navn og adresse hvor postanvisning
selskapet kan levere de pengene ok. jeg vil vente å høre fra deg
snart.

Jeg la da umiddelbart merke til følgende:

1. Personen sier direkte han ikke er norsk (hvordan kunne han da forstå seg på den norske annonsen?)
2. Han smører på seg at «vennen» hans er amerikansk og jobber for britiske tobakkselskaper i Vest-Afrika (er ikke det merkelig når en britisk person skal kjøpe en bruktvare fra Norge til sin venn i USA?)
3. Blanding av et uforståelig norskspråk + engelske ord

For å finne ut litt mer, svarte jeg personen hvor jeg oppgav et falskt/ugyldig kontonummer. Det tok ikke lange tiden før jeg fikk følgende e-post i svar:

Hallo, har 4100 kroner er overført til kontoen din. Kontroller at du
pakke varen godt så det vil ikke bli skadet på veien ok. her er min
venn navn og adresse for forsendelsen.

ANYANWU COLLINS
32 OSENI STREET
LAWANSON SURULERE
LAGOS STATE
23401
Nigeria.

Det er hyggelig å gjøre dette med deg. ha en fin dag og gi meg beskjed
når elementet er på vei til min venn ok.

Ting jeg legger merke til her er:

1. Pengene ble overført (til en konto som ikke eksisterer)
2. Landet jeg skal sende varen til, er utrolig nok Nigera.

Et par timer senere, mottar jeg det som skal være en bekreftelse på overføringen. E-posten er fra ingen ringere enn den britiske banken Barclays Bank (med e-postadressen transfer.update@accountant.com)! Dette må da være for godt til å være sant!

I e-posten kommer det frem at pengene er satt på vent, og skal bli overført til meg når jeg har sendt fraktbevis tilbake til Barclays (når ble en bank en slik tredjepart egentlig?).

Det står også kort om Barclays, at de er en stor og flott bank med et godt rykte. Dette er jo forsåvidt sant, da Barclays er en stor bank i England som for eksempel sponser Premier League.

På dette tidspunkt er jeg godt over skepsisen, og vet at jeg har med en svindler å gjøre.

Som jeg nevnte i sted, sa jeg at Barclays er hovedsponsor for Premier League. Dette er selvsagt noe svindlerene også har fått med seg, og har lagt inn flere bilder i e-posten som henviser til dette (Preamier League-logo, etc). Typiske trekk som peker til at svindleren prøver å overbevise deg om at han er til å stole på.

I e-posten følger det også med noen bruksvilkår, som forklarer kort om hvordan prosessen skal gå føre seg. Dette er i normale tilfeller en juridisk tekst, og inneholder således ingen referanse verken til mitt namn eller svindlerens. I disse heller unormale bruksvilkårene er blant annet svindlerens navn nevnt flere ganger.

E-posten er også generelt stappet med ulike bilder og logoer. De har til og med inkludert en digital signatur, som visstnok skal være bankens representant.

Hele e-posten i sin klartekst, har jeg lagt ut her:
http://davidsteinsland.net/svindel/epost.htm

Anbefaler deg å gå gjennom e-posten, før du leser videre.

Ting jeg merker meg i den endelige e-posten:

1. E-posten er fra Barclays Bank, mens e-postadressen er fra accountant.com
   • Et kjapt Googlesøk etter «accountant.com» viser til mange nettsider som advarer om svindel.
2. Mange ulike bilder, som er totalt irrelevant for e-postens innhold.
   • Dersom jeg høyreklikker på bildene og sjekker hvor de er hentet fra, finner jeg fort ut at bildene har sitt opphav på minst fem forskjellige nettsider (blant annet Barclays’ nettsider, Citibank, Google Images).
3. Jeg er nødt til å oppgi ekstraopplysninger til banken
4. Selve utseende på mailen skriker: «dette er ikke en formell e-post fra Barclays!!!»
5. Hvorfor er jeg egentlig nødt til å bekrefte sendingen for banken? Ingen banker jeg vet om tilbyr slike tjenester for kundene sine
6. Fotnoten «*APY equals annual percentage yield. Rates are guaranteed to november 30, 2012.» er ikke relevant for e-posten, og gir inntrykk av at den er kopiert i fra noe som gjelder renter: altså ikke relevant for denne e-posten

Jeg svarer da pent (nei, egentlig ikke) på E-posten, og ber personen fint om å dra til et visst sted.

Oppsummering

I dette tilfellet, mener jeg, at det kom klart frem tidlig i konversasjonen at personen er en svindler. Jeg er fullt klar over at det i andre tilfeller kan virke mye mer troverdig, derfor har jeg laget en oppsummering av min erfaring (og en generell huskeliste):

1. Vær tvilsom til utenlandske henvendelser (dersom du retter deg mot en norsk publikum)
2. Se etter om teksten kunne faktisk vært skrevet av en nordmann, og ikke en oversettingsmotor
3. Aldri, aldri oppgi sensitiv informasjon som kredittopplysninger osv.
4. Banker (eller andre offentlige bedrifter) vil aldri spørre deg etter slik informasjon, spesielt ikke gjennom e-post
5. Se etter typiske trekk i e-posten som kan peke mot at den er masseprodusert (bilder, tekst, linker osv)
6. Foreta et Googlesøk etter avsenderens navn og e-postadresse. Det kan hende du ikke finner noe interessant, men det kan redde deg fra å bli svindlet
7. Krev forhåndsbetaling. Ikke stol på penger som er satt på «vent» gjennom tjenester som f. eks Paypal (svindleren kan angre kjøpet, og få pengene sine tilbake — etter at du allerede har sendt varen)
8. Det skader ikke å ringe personen, istedenfor og ikke bare bruke e-post som eneste kommunikasjonsmiddel
9. Er ting for godt til å være sant, er det som regel det
10. Vær kritisk

Jeg har selv blitt svindlet før, da jeg skulle utføre et arbeid for en norsk nettside. Hadde jeg følgt listen ovenfor, hadde jeg funnet ut hvem personen egentlig utgav seg for å være!

Har du tips, historier eller erfaringer å dele? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet.

Annet lesestoff

• http://no.wikipedia.org/wiki/Nigeriabrev
• http://e24.no/naeringsliv/article2023615.ece
• http://www.finn.no/finn/article/finn_advarsel_1?template=templates/static_template.jsp
• http://www.forbrukereuropa.no/temaer/svindel
• http://www.dagbladet.no/2010/03/26/nyheter/nettsvindel/data_og_teknologi/internett/10989952/

Databasesettet er generert med hjelp av Postnummer-dugnaden Yr.no arrangerte sommeren 2009.

Ved hjelp av lengde- og breddegradene kan du jo også regne deg frem til avstanden mellom to steder, eller finne nærmeste postkontor til en bruker.

For å få lett oversikt over alle postkoder, kjører du følgende spørring:

SELECT
 postnummer, fylkeNavn, kommuneNavn, poststedNavn, kategoriNavn, lat, lon
FROM `postnumre`
INNER JOIN poststed
USING(poststedID)
INNER JOIN kommuner
USING(kommuneID)
INNER JOIN fylker
USING(fylkeID)
INNER JOIN kategorier
USING(kategoriID)
ORDER BY
 postnummer ASC, fylkeNavn ASC, kommuneNavn ASC, poststedNavn ASC

Med enhver sak kan det forekomme feil, så om dere kommer over noe som skulle vise seg til å være en bug: si i fra.

Oppdateringer

Versjon 1.4
- Har innført alle endringer gjort av posten pr. 1. februar 2012
- Det er nye navn på tabeller og kolonner (norsk)
- Koordinater er synkronisert med listene til Erik Bolstad

Versjon 1.3
- Tabellene er gjort om til InnoDb med nødvendige indekser og fremmednøkler
- Jan Mayen og Svalbard er nå plassert inn i to fylker (med samme navn), i henhold til ISO 3166-2:NO. På grunn av at områdene ikke har noe de facto fylke, måtte det gjøres slik.
- Enkelte justeringer på koordinater
- Kommunesentre for hver kommune er lagt inn

Versjon 1.2
- Jan Mayen og Svalbard har klart å falle ut fra oversikten. Det er pga. områdene ikke er del av noen fylker, og det har dermed blitt opprettet et «Svalbard og Jan Mayen»-fylke.

Last ned (versjon 1.4)

Norske postnummer (2183 nedlastninger) , lisensiert under Creative Commons.

A document-typesetting system derived from TeX and used mainly to create scientific and mathematical literature.

LaTeX er originalt skrevet for Linux, men er per i dag tilgjengelig på alle plattformer gjennom ulike distribusjoner. Personlig bruker jeg distribusjonen MikTeX med versjonsnummer 2.8. Redigeringsprogrammet jeg bruker heter LaTeX Editor — forkortet LEd.

Det er tusenvis av fordeler for å bruke LaTeX kontra såkalte What You See Is What You Get-program (Microsoft Office, OpenOffice, Lotus Symphony etc.). Den største er at i LaTeX så er det du som har kontrollen: What You See Is What You Mean.  Ting blir faktisk slik du sier det skal være!

Du har vel sett noen matematiske formler på Wikipedia? Der anvender de nemlig  LaTeX, og ser omtrent slik ut:

Det er nemlig dette jeg har tenkt å ta tak i, i denne posten: nemlig forklare deg hvordan du også kan få slike deilige formler på din nettside!

Hva må gjøres klart?

For å skrive LaTeX på PC-en din, og for at alt skal gå optimalt, krever det en rekke program som f.eks MikTeX (LaTeX-distro), LEd (redigering) og GhostScript / Ghost View (postscript-støtte). For å skrive LaTeX på nett krever jeg derimot at du kun har MikTeX installert!

PS: Jeg tar som utgangspunkt at webserveren din er din egen PC. Veldig få webhotell-leverandører som installerer LaTeX…

Last så ned siste versjon av MikTeX og installer denne på PC-en din. For din egen del er det nok lurest å velge «Basic Installer». Her vil kun de mest nødvendige pakkene bli installert (pakker kan oversettes som plugins). Om du ønsker å installere alle pakker tilgjengelig, velger du «Complete MikTeX System».

La oss begynne!

Det aller første du må gjøre rede for er følgende:

1. Hvor installerte du MikTeX?

La oss si du installerte programmet i C:\Programfiler\MikTeX 2.8\

Da må du leite frem til miktex\bin\latex.exe og \miktex\bin\dvipng.exe.

Dersom disse programmene ikke er tilstede, vil du ikke være i stand til å gjennomføre denne guiden: prøv da å re-installere MikTeX.

Har du lokalisert programmene? Flott — da går vi videre.

Finn frem til root-mappen på serveren din (bruker du WampServer er dette C:\wamp\www\). Opprett en mappe som du kaller for «latex».
Inni den nye mappen, oppretter du så følgende mapper:

• images
• tmp

«Images» er mappen hvor de endelige formlene kommer til å bli plassert, og «tmp» er mappen hvor produksjonsfilene våre ligger. Når du kompilerer et dokument i LaTeX vil det bli opprettet totalt 4 filer per prosjekt. Disse er respektivt .tex, .aux, .log og .dvi. Tex-filen inneholder selve dokumentet vårt, og DVI-filen er selve outputen etter kompilering. Disse to er essensielle.

PHP-klassen

Jeg har allerede skrevet klassen ferdig, som du skal få. Før jeg overrekker den, vil jeg ta tiden til å forklare litt hva den gjør.

Det er to ting du umiddelbart må få i stand etter at du har lastet ned klassen:

- Øverst i klassen er det deklarert to variabler: _latex_path og _dvipng_path. Disse må du endre til hva du fant ut i punkt #1 (under «La oss begynne!»). Det er veldig viktig at du følger denne regelen når du endrer sti: Variabelen må være omgitt av to enkle apostrofer, og selve stien til programmene må være omgitt av gåseøyne.

Dette er fordi at dersom det er mellomrom en plass i stien (i C:\Program Files\MikTeX\ er det mellomrom i «Program Files») må teksten være omgitt av gåseøyne, som forteller at teksten skal tolkes som én sti, og ikke to.

Dersom stien til latex.exe på PC-en din er følgende: C:\Program Files\MikTeX 2.8\miktex\bin\latex.exe skal _latex_path være formet slik:

 $_latex_path = '"C:\Program Files\MikTeX 2.8\miktex\bin\latex.exe"';

Utover dette, skal klassen fungere ut-av-boksen (dersom du har opprettet de korrekte mappene).

Laste klassen ned

PHP5 LaTeX Renderer, lisensiert under Creative Commons.

Hvordan fungerer klassen?

I seg selv er den ganske liten, og rett frem. Det er en innebygget cache-funksjon som lagrer bildene ved hjelp av:

• den matematiske formelen
• tekst-størrelsen

Om du vil endre tekst-størrelse, gjør du slik:

latex->set ('font_size', 16); // 16 is the font size, measured in "points"

Dersom du vil endre artikkel-klassen for dokumentet, gjør du slik:

$latex->set ('article_class', 'article'); 

Ved default er det «scrartcl» som fungerer som dokumentets klasse, men dette er en tilleggspakke som må installeres. Derfor kan du anvende «article» som kommer ferdig-installert via MikTeX.

… og slik setter du innholdet:

$latex->set ('tex_content', '\frac{1}{2}');

For å rendere dokumentet, og vise den endelige formelen som et bilde, gjør du slik:

$data = $latex->render ();
echo '<img src="' . $data['img'] . '" alt="' . $data['tex'] . '" />';

Klassen støtter naturligvis linking, og kan brukes slik:

data = $latex->set ('font_size', 16)->set ('tex_content', 'ax^2 + bx + c = 0')->render ();

Dersom du ønsker å skrive ABC-formelen (som jeg viste lengre oppe i artikkelen), skriver du den slik:

 x = \frac{ -b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}

Flyteskjema

For de av dere som er interessert i flowcharts (meg inkludert): slik er fremgangsmåten i klassen:

Det var det!

Nå er du i bunn og grunn ferdig, og kan begynne å eksperimentere selv. Det rådes selvsagt at du har noen kunnskaper innen LaTeXs måter å skrive ting på. Om du vil lese deg opp på emnet, er det mange gode ressurser for det:

• The Not So Short Introduction to LaTeX
• Wikipedia (norsk / engelsk)
• LaTeX guide på Eksamensoppgaver.org

Om det er noen spørsmål om hjelp, tips til forbedringer etc, kan dette tas opp i kommentarfeltet.

PS: LaTeX uttales Lah-tek. Vil ikke høre om noen som sier det rett ut..