Det er ikke ofte jeg langer ut om meg selv i det offentlige fora, men akkurat nå følte jeg for det. Dette er dagen jeg fyller 18, og faller inn i de voksnes rekker. Det har blitt en stund siden forrige gang jeg ytret meg, men det er rett og slett kun fordi jeg ikke har hatt noe interessant å komme med.
Jeg kan forresten benytte denne anledningen til å påpeke at jeg, per i dag, har fått jobb i Arego AS som webutvikler med hovedfokus på PHP og MySQL. Til tross for min alder, så håper jeg at jeg kan bidra positivt til bedriftens videreutvikling, og dette er noe jeg ser frem til!
I en annen sammenheng har MinGate kommet ut i ny versjon på Github. Dette er et prosjekt i Porsgrunn kommune hvor innbyggere kan markere skader/feil i gaten sin, slik at noe kan bli gjort med det. Etter at en av utviklerne bak spurte om noen var interessert i pro-bono arbeid, slengte jeg meg på. Resultatet ligger på prosjektets område på Github.
Jeg har nylig vært i Bergen og fullført min privatisteksamen i Informasjonsteknologi 1, og ønsker å dele mine erfaringer med både faget og eksamen.
Bakgrunn for valget
I januar meldte jeg meg opp som privatist i faget Informasjonsteknologi 1. Dette gjorde jeg for å kunne ta IT-2 i tredjeklasse, og således slippe å velge Fysikk 2 eller Kjemi 2.
Siden jeg i år har fire programfag (3 realfag, 1 økonomifag) i tillegg til IT-1 som privatist, har jeg 38 timer i uken. Dette gjør at jeg slipper ett programfag i tredjeklasse, og trenger derfor kun å ha 2 programfag. Disse er nødt til å være fortsettende realfag. Det vil si at jeg har hatt fagene i andreklasse. Siden jeg ikke ønsket å gå videre med verken Fysikk 2 eller Kjemi 2, såg jeg en løsning som var å ta IT-1 og IT-2 som privatist. Det andre faget jeg fortsetter med er Matematikk.
Derfor vil jeg kun ha 20 timer totalt per uke i tredjeklasse (15 timer fellesfag, 5 timer matematikk), siden jeg ikke tar IT-2 på skolen.
Faget
Informasjonsteknologi-1 bygger på vår digitale verden, og tar opp emner som den digitale hverdagen, multimedier (film, lyd, bilde), Internett og databaser. Generelt sett vil faget være aktuelt for de som har en interesse om IT fra før, men også for de som ønsker å lære mer om det.
Faget er delt inn i tre kapittel: Digital samtid, Nettsteder og multimedier og Databaser.
Her vil du få en forståelse av hvordan digitalt utstyr fungerer, kommuniserer, er bygget opp; etiske regler og problemstillinger innen IT; hvordan Internettet er satt sammen, hvordan Internettsider er bygget opp og hva databaser er og hvordan de er bygget opp (for å nevne noe).
Læreboken heter IT-1, basisbok og fungerer som teoriboken for faget. Det er også flere tilleggsbøker til faget (Snarveien til …).
Programmer/hjelpemiddel
Digitale hjelpemidler er aktuelt i ethvert fag, enten det er matematikk eller norsk. Men hvilket fag er mer åpen for slike hjelpemidler enn Informasjonsteknologi?
Som privatist har jeg benyttet følgende programmer mens jeg har lest til eksamen:
Jeg hadde eksamen ved Bergen Handelsgymnasium 16:15. På forhånd hadde jeg mailet med Eksamenskontoret i fylket og fått dem til å endre på rekkefølgen slik jeg var førstemann. Jeg hadde faktisk benyttet meg av Google Street View til å identifisere den da ukjente bygningen, slik at jeg ved et Bergensbesøk for en knapp måned siden gjenkjente bygningen ved en tilfeldighet.
Da eksaminator og sensor møtte opp, var det et kjapt opprop av de påmeldte for å se hvem som hadde møtt opp. Etterpå ble jeg spurt om å si et tall, 1 eller 2. Jeg valgte 1 som symboliserte oppgavesett nummer én. Før forberedelsesleden min fikk jeg lov til å ta et kjapt overblikk på oppgavene, for å se om det var noe som virket helt gresk for meg. Det gjorde det ikke.
Jeg gikk så inn i eget rom og fikk 30 minutter til å lese gjennom, forstå, og utføre oppgavene jeg hadde valgt. Totalt var det tre oppgaver, som representerte hvert sitt kompetanseområde.
Første oppgave handlet om Internett, hvor jeg skulle presentere starten til det vi kjenner Internett, hva som muliggjør Internett (maskinvare, teknologi, standarder) og hva muligheter Internett gir.
Andre oppgave handlet om en uerfaren webdesigner som hadde «sendt meg» en HTML-kode som jeg måtte rydde opp i. Her skulle jeg altså påpeke feil i koden, foreslå endringer samt forklare hva CSS er.
Tredje — og siste oppgave — handlet om databaser, og jeg skulle tegne opp en modell for en bedrift. Her var det snakk om en bedrift som ønsket en kvalitetsikret modell over ordrer som kunder plasserte, hvilke varer som var tilgjengelige til enhver tid og så videre. Modellen skulle tilfredsstille tredje normalform (ergo alle normalformene).
Da jeg ble kalt inn til fremføring, begynte jeg fra toppen og snakket meg nedover. Totalt sett hadde jeg 30 minutter til rådighet, hvor sensor og eksaminator kunne komme med spørsmål underveis.
Databasemodellen min tegnet jeg på papir, som jeg viste frem til de to herrene som skulle vurdere meg.
Hele fremføringen (med spørsmål) tok ca. 20 minutter, da de stilte kun ett spørsmål («Hva er forskjellen på IP-telefoni og Skype?»).
Sensoren kom med en sarkastisk kommentar på slutten, og sa jeg burde snakket litt mindre slik at de kunne stille noen spørsmål. Deretter sa han at jeg hadde fortjent karakteren 6, uten tvil.
I de siste tidene har det vært veldig mye oppstyr om sindel på Internett, spesielt konsentrert i e-postform. Svindel har så klart eksistert i alle år — helt siden det fantes en valuta — og folk har alltid latt seg lure, en eller en annen gang.
I fjor var det en rekke saker om en «ny type» svindelforsøk, nemlig Nigeriabrev. Her blir offeret tilbudt fantastiske tilbud, nesten uimotståelig, hvor personen må «hjelpe» svindleren med saksomkostninger for å få en familiearv. Offeret blir da fortalt om å føre over en viss sum, mot at han får tilbake en viss prosentdel av arven.
Det finnes selvsagt mange varianter, hvor for eksempel offeret har funnet flere millioner euro i lotteri og må «bare» oppgi kredittopplysninger for å få pengene. Uansett hvordan en vrir og vender på det, må offeret som regel gi i fra seg sensitiv informasjon eller forhåndsbetale store summer.
Det heter forresten Nigeriabrev fordi svindleren utgir seg for å være en nigeriansk statsmann (gjelder også afrikanske land, generelt).
I det siste har det derimot blitt veldig vanlig å motta e-poster skrevet på gebrokken norsk, med tydelige trekk på at svindleren har brukt et program for å oversette originalteksten til norsk (for eksempel Google Translate).
Selv har jeg lagt ut annonser på Finn.no, og har i den sammenheng ofte mottatt svindlerbrev på e-post.
Advarsel nummer én er da: se etter om teksten er norsk og forståelig. Siden du retter deg mot et norsk publikum (Finn.no), skal du da være veldig skeptisk når en person i Afrika (som kan skrive norsk) ønsker å kjøpe varen din.
Jeg mottok faktisk en e-post i går, hvor jeg ble stilt spørsmålet:
«Kan jeg vite det endelige beløpet jeg kan ha denne?»
Det første jeg merket meg var så klart den dårlige norsken, og skjønte det var høy sannsynelighet for at senderen var en svindler. Jeg svarte derimot e-posten (i tilfelle personen er en dyslektiker) hvor jeg forklarte konsist hva varen min kostet.
Personen svarte meg da med følgende e-post:
Hei, jeg er OK med en pris for så vennligst bestille varen for meg.
jeg er fra England, jeg vil gjerne kjøpe elementet som en gave til min
venn som jobber i Amerika og britiske tobakk selskap i Vest-Afrika.
jeg har sjekket på Posten nettsiden for kostnaden for forsendelsen for
element med 3 kilo og er 800 kroner så jeg betaler deg 4100 kroner for
varen + forsendelse. Hope elementet er i god stand? Jeg kan betale via
bankoverføring eller postanvisning så hvis du vil at min å gå til
banken min, slik at de overføre pengene direkte til kontoen din, må du
gi meg et kontonummer og navn, men hvis du vil at pengene skal sendt
med postanvisning, må du gi meg navn og adresse hvor postanvisning
selskapet kan levere de pengene ok. jeg vil vente å høre fra deg
snart.
Jeg la da umiddelbart merke til følgende:
Personen sier direkte han ikke er norsk (hvordan kunne han da forstå seg på den norske annonsen?)
Han smører på seg at «vennen» hans er amerikansk og jobber for britiske tobakkselskaper i Vest-Afrika (er ikke det merkelig når en britisk person skal kjøpe en bruktvare fra Norge til sin venn i USA?)
Blanding av et uforståelig norskspråk + engelske ord
For å finne ut litt mer, svarte jeg personen hvor jeg oppgav et falskt/ugyldig kontonummer. Det tok ikke lange tiden før jeg fikk følgende e-post i svar:
Hallo, har 4100 kroner er overført til kontoen din. Kontroller at du
pakke varen godt så det vil ikke bli skadet på veien ok. her er min
venn navn og adresse for forsendelsen.
ANYANWU COLLINS
32 OSENI STREET
LAWANSON SURULERE
LAGOS STATE
23401
Nigeria.
Det er hyggelig å gjøre dette med deg. ha en fin dag og gi meg beskjed
når elementet er på vei til min venn ok.
Ting jeg legger merke til her er:
Pengene ble overført (til en konto som ikke eksisterer)
Landet jeg skal sende varen til, er utrolig nok Nigera.
Et par timer senere, mottar jeg det som skal være en bekreftelse på overføringen. E-posten er fra ingen ringere enn den britiske banken Barclays Bank (med e-postadressen transfer.update@accountant.com)! Dette må da være for godt til å være sant!
I e-posten kommer det frem at pengene er satt på vent, og skal bli overført til meg når jeg har sendt fraktbevis tilbake til Barclays (når ble en bank en slik tredjepart egentlig?).
Det står også kort om Barclays, at de er en stor og flott bank med et godt rykte. Dette er jo forsåvidt sant, da Barclays er en stor bank i England som for eksempel sponser Premier League.
På dette tidspunkt er jeg godt over skepsisen, og vet at jeg har med en svindler å gjøre.
Som jeg nevnte i sted, sa jeg at Barclays er hovedsponsor for Premier League. Dette er selvsagt noe svindlerene også har fått med seg, og har lagt inn flere bilder i e-posten som henviser til dette (Preamier League-logo, etc). Typiske trekk som peker til at svindleren prøver å overbevise deg om at han er til å stole på.
I e-posten følger det også med noen bruksvilkår, som forklarer kort om hvordan prosessen skal gå føre seg. Dette er i normale tilfeller en juridisk tekst, og inneholder således ingen referanse verken til mitt namn eller svindlerens. I disse heller unormale bruksvilkårene er blant annet svindlerens navn nevnt flere ganger.
E-posten er også generelt stappet med ulike bilder og logoer. De har til og med inkludert en digital signatur, som visstnok skal være bankens representant.
Anbefaler deg å gå gjennom e-posten, før du leser videre.
Ting jeg merker meg i den endelige e-posten:
E-posten er fra Barclays Bank, mens e-postadressen er fra accountant.com
Et kjapt Googlesøk etter «accountant.com» viser til mange nettsider som advarer om svindel.
Mange ulike bilder, som er totalt irrelevant for e-postens innhold.
Dersom jeg høyreklikker på bildene og sjekker hvor de er hentet fra, finner jeg fort ut at bildene har sitt opphav på minst fem forskjellige nettsider (blant annet Barclays’ nettsider, Citibank, Google Images).
Jeg er nødt til å oppgi ekstraopplysninger til banken
Selve utseende på mailen skriker: «dette er ikke en formell e-post fra Barclays!!!»
Hvorfor er jeg egentlig nødt til å bekrefte sendingen for banken? Ingen banker jeg vet om tilbyr slike tjenester for kundene sine
Fotnoten «*APY equals annual percentage yield. Rates are guaranteed to november 30, 2012.» er ikke relevant for e-posten, og gir inntrykk av at den er kopiert i fra noe som gjelder renter: altså ikke relevant for denne e-posten
Jeg svarer da pent (nei, egentlig ikke) på E-posten, og ber personen fint om å dra til et visst sted.
Oppsummering
I dette tilfellet, mener jeg, at det kom klart frem tidlig i konversasjonen at personen er en svindler. Jeg er fullt klar over at det i andre tilfeller kan virke mye mer troverdig, derfor har jeg laget en oppsummering av min erfaring (og en generell huskeliste):
Vær tvilsom til utenlandske henvendelser (dersom du retter deg mot en norsk publikum)
Se etter om teksten kunne faktisk vært skrevet av en nordmann, og ikke en oversettingsmotor
Aldri, aldri oppgi sensitiv informasjon som kredittopplysninger osv.
Banker (eller andre offentlige bedrifter) vil aldri spørre deg etter slik informasjon, spesielt ikke gjennom e-post
Se etter typiske trekk i e-posten som kan peke mot at den er masseprodusert (bilder, tekst, linker osv)
Foreta et Googlesøk etter avsenderens navn og e-postadresse. Det kan hende du ikke finner noe interessant, men det kan redde deg fra å bli svindlet
Krev forhåndsbetaling. Ikke stol på penger som er satt på «vent» gjennom tjenester som f. eks Paypal (svindleren kan angre kjøpet, og få pengene sine tilbake — etter at du allerede har sendt varen)
Det skader ikke å ringe personen, istedenfor og ikke bare bruke e-post som eneste kommunikasjonsmiddel
Er ting for godt til å være sant, er det som regel det
Vær kritisk
Jeg har selv blitt svindlet før, da jeg skulle utføre et arbeid for en norsk nettside. Hadde jeg følgt listen ovenfor, hadde jeg funnet ut hvem personen egentlig utgav seg for å være!
Har du tips, historier eller erfaringer å dele? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet.
Som jeg skrev tidligere, uttrykket jeg min fortvilelse da jeg fant ut at det var ingen måte jeg kunne unngå matematikk (R2) i tredjeklasse til høsten.
Nå, derimot, ser jeg løsningen og er villig til å ta den.
Da jeg tilfeldigvis gikk gjennom fagplanen for Informasjonsteknologi 1, som også tilfeldigvis er et realfag, så jeg at jeg kunne mesteparten av pensumet allerede. Siden reglene sier at jeg er nødt til å fortsette med minst to realfag i tredjeklasse som jeg tar nå i andreklasse, meldte jeg meg opp som privatist i IT-1 med eksamen til våren.
Da løste plutselig alt seg!
Jeg ble litt forbauset da jeg så at timeantallet mitt nå er øket til 37 timer (mot 30 timer/uke som er påkrevd). Dette betyr at jeg har så mange timer til overs, at jeg kun trenger ta to programfag til neste år, og ikke tre som jeg ellers måtte ha gjort (2 realfag + 1 fra et annet programområde).
Videre betyr dette at jeg da kan fortsette med Kjemi 2 og Informasjonsteknologi 2. Jeg er da nødt til å ta sistnevnte som privatist, men det vil gi meg 10 timer mindre pr. uke enn alle andre, da jeg kun har ett programfag i hele tredjeklasse (på skolen da, vel å merke). Sweet!
PS: Jeg har ingenting i mot matematikk; faget er både interessant og utfordrende (kom for øvrig på tredjeplass på Abelkonkurransen, runde 1). Det som foreligger bak, er at jeg ikke trenger R2 til de studiene jeg har tenkt å ta (i skrivende stund). Selvsagt er det nyttig med matematikk, og jeg hadde sikkert ikke hatt vondt av å tatt R2 heller.
Nå har jeg iallfall åpnet dørene, slik jeg har muligheten til å ta R2 eller velge det bort. Istedenfor å bli presset til å ta et fag jeg ikke ønsker, kan jeg nå velge/vrake det i fred og ro.
Om det er flere som skulle havne i samme situasjon som meg: ta kontakt med Eksamenskontoret/privatistkontoret i hjemfylket ditt; de kan svare på det meste!
