For mer informasjon, går innom det originale blogginnlegget.

Først av alt må man etablere et par matematiske sannheter:

1. Et primtall er et helt tall større enn 1 som bare er delelig med seg selv og med 1
2. Et heltall k er også primtall dersom det ikke er delelig med andre primtall mindre enn eller lik kvadratrota til k.
3. Et hvert heltall større enn 1 kan skrives som produktet av ett eller flere primtall.

Så, hvordan kan man finne et primtall?

1.  Gitt et heltall k, begynner vi å sjekke om tallet er delelig med det minste primtallet, 2.
2. Om det er delelig, kan vi trekke konklusjonen om at tallet ikke er primtall.
3. Dersom det ikke er delelig, går vi videre til 3. Dette gjentar vi for alle primtall .
4. Om ingen tall er delelige, er tallet et primtall.

Vi kan nå begynne å skrive Java-koden vår, og en kan for eksempel ende opp med noe slikt:

public boolean isPrime (int n)
{
	int q = (int) Math.sqrt (n);

	boolean isPrime = true;

	for (int i = 2; i < q; i++)
 	{
		if (n % i == 0)
		{
			return false;
		}
	}

	return true;
}

Det første vi gjør er å ta kvadratrota til heltallet vårt. Deretter kjører vi gjennom alle heltall . Dersom tallet skulle være delelig med et annet, da er det ikke et primtall. Når løkken er gjennomført, vet vi at ingen tall er delelige og at heltallet vårt er primtall.

Primtallsfaktorisering

Ved aritmetikkens fundamentalteorem vet vi at et heltall større enn 1 er enten et primtall, eller et produkt av ett eller flere primtall.

For eksempel er:

public Integer[] primeFactorization (int a)
{
	ArrayList factors = new ArrayList();

	// fetch primes less than or equal to sqrt(a).
	// if no primes are returned, the number itself is a prime.
	Integer[] primes = primes ((int)Math.sqrt(a));

	int i = 0;
	while (i < primes.length)
 	{
 		int p = primes[i];
 		if (Arrays.asList (primes).contains(a) || isPrime (a))
 		{
 			// the remaining number is now a prime.
 			break;
 		}
 		if (a % p == 0)
 		{
 			// add the prime to our list, and execute the division
 			factors.add (p);
 			a = a / p;
 		}
 		else
 		{
 			// Continue to next prime, if the current one does not
 			// divide
 			i++;
 		}
 	}
 	// The number than remains should be a prime itself.
 	if (a > 1)
	{
		factors.add (a);
	}

	return (Integer[]) factors.toArray(new Integer[factors.size()]);
}

Her ble det kanskje litt komplisert med det første, men prosessen er igrunn ganske enkel:

1. primes() til å gi oss et int-array med primtall (bruker funksjonen isPrime())
2. Deretter går vi gjennom alle primtallene, og sjekker om tallet a er delelig med p. Dersom det er delelig, så legger vi primtallet p i samlingen vår og utfører divisjonen .
3. I neste runde tester vi enten det samme primtallet som i forrige runde, eller så tester vi det neste primtallet. Det er først når det gjeldende primtallet ikke er delelig, at vi går til neste.
4. Til slutt skal det resterende tallet selv være et primtall, men vi ønsker ikke å inkludere tallet 1 som faktor.

Eksempel

Om vi bruker tallet 7007 om igjen, så vil vi i Java-funksjonen få følgende primtall:

. Det er alle primtall som er mindre enn kvadratroten til 7007.

Deretter tester vi først om 2 er delelig med 7007. Det er det ikke, så vi går videre til neste primtall. Det er først når vi kommer til 7 at vi finner et primtall som er delelig med 7007.

Vi legger da til tallet 7 i listen vår, og utfører divisjonen . I neste runde tester vi tallet 7 en gang til, og igjen så er det delelig. Vi utfører da .

Når vi i påfølgende runde tester 7 igjen, finner vi ut at det ikke lengre er delelig. Men det er primtallet 11! Det siste primtallet vil da være 13.

Dette gir oss følgende i resultat: som forteller oss hvilke primtallsfaktorer som gir 7007.

Løsningsforslag V11 [PDF, 391 KB]
Eksamen V11 [PDF, 198 KB]

Ta forbehold om feil: trykk- og regnefeil kan forekomme den beste …

Dette har vi — avgangselevene 2010/2011 — også svært lyst til å gjennomføre. Uheldigvis for oss, har det kommet nye strenge regler som gjør turen svært vanskelig for oss økonomisk sett. Vi får blant annet ikke lov til å samle inn penger til en felles pott, siden «skolen skal være gratis».

Men da vi oppdaget konkurransen Klassekassen, såg vi et glimt av håp. For at vi skal være blant de som kan vinne konkurransen, er vi avhengige av å være blant topp 10. Selv om denne konkurransen trekker til seg endel useriøse bidrag, håper vi at formålet vårt er såpass bra at folk vil stemme oss frem.

Førstepremien er 50,000 NOK, mens andre- og tredjeplass for hver sine 25,000. Uansett hvilke summer vi vinner så kommer dette godt med. Turen er tross alt ikke billig…

Hva du kan gjøre for oss

Klikk deg innom vårt bidrag på Klassekassen og stem via din Facebook-konto. Du kan også stemme per e-post.

Ved å gjøre dette enkle bidraget, så kan du faktisk sørge for at vi kommer oss på tur!

Hvorfor CERN?

Med tanke på forskningen som utføres på CERN innebærer, bidrar dette i stor grad til inspirasjon for videre utdanning. Siden vi er en gruppe realfagstudenter, så kommer flesteparten til å gå videre på universitet på en-eller-en-annen ingeniørlinje. Vi har tidligere vært innom blant annet Universitet i Bergen ved Fysisk Institutt, og det er klart at slike turer bidrar faglig!

Oppgaven

Oppgaven fikk jeg tilsendt per e-post på tirsdag klokken 1500, da det skulle være 48 timer forberedelse.

PDF kan lastes ned her [53 KB]

Det var oppgitt totalt 3 oppgaver, én til hver hoveddel i faget. Disse er da Multimediautvikling, Programmering og Dokumentasjon.

Jeg hadde fått i oppdrag av et nytt togselskap (Noash) å

• designe et banner som skulle integreres i applikasjonen, preferabelt med en animasjon
• programmere et billettsystem, med følgende kriterier:
  • Bruker skal kunne velge avgangssted og reisested (Oslo, Bergen og Voss)
  • Bruker skal kunne velge billettype, herunder Økonomi eller Komfort
  • Bruker skal kunne skrive inn fornavnet og etternavnet
  • Når bruker har trykket på «Bestill», skal det vises en kvittering med: stasjon til og fra, billettype, pris, referansenummer, for- og etternavn

Siste oppgaven handlet om dokumentasjon, og her skulle jeg egentlig bare sørge for at koden min var kommentert godt og at jeg forklarte applikasjonen min for sensor og eksaminator.

Utførelse

Det første jeg gjorde var å designe banneret til den fiktive nettsiden. Størrelsen jeg valgte var 768×150 piksler, som er en uformell standardisert størrelse for banner. Jeg laget meg en liten logo for togselskapet, og tegnet et enkelt vinterlandskap.

Jeg tok meg også friheten til å slenge på noen togskinner, slik at jeg kunne animere et tog som kjørte på dem (i Flash).

Når det kommer til oppgave 2, så løste jeg denne ganske slavisk. Jeg la inn banneret på toppen av applikasjonen, og laget meg en liten innholdsdel under.

Innholdet var et eget MovieClip med to nøkkelbilder:

• nøkkelbilde én inneholdt skjemaet for bestilling, med de nødvendige komponentene (ComboBox for valg av stasjon, Radiobuttons for valg av billettype, etc.)
• nøkkelbilde to var tomt, da jeg skulle bruke dette området til å skrive kvitteringen på (dynamisk)

Når jeg hadde fått designet mitt på plass, så gikk jeg løs på programmeringen.  Stasjonene hadde jeg lagret i en matrise, og skrev dem til Comboboxene med DataProvider. Videre så la jeg en lytter på Bestill-knappen, slik at jeg kunne behandle bestillingen.

Jeg ønsker ikke å gå i så utrolig stor detalj, men kan påpeke at jeg la stor vekt på programmeringen og god kommentering (om det er ønskelig kan jeg laste opp eksamensbesvarelsen min).

Eksamen

Jeg hadde 15 minutt til presentasjon av besvarelsen min, og gikk rett på hvorfor jeg valgte den størrelsen på banneret jeg gjorde og hvordan denne ble designet. Den delen gikk rimelig fort unna, da banneret egentlig ble laget på 10 minutter.

Deretter åpnet jeg opp flashprosjektet, og viste frem designet på applikasjonen. Dette var bare for å forberede sensor og eksaminator på det neste jeg skulle ta opp, nemlig kildekoden.

Jeg gikk trinnvis gjennom programmeringen, og forklarte hva den spesifikke koden gjorde og hvorfor jeg hadde valgt en slik fremgangsmåte. Jeg snakket også litt om hvorfor jeg hadde valgt de datatypene jeg gjorde.

Som et siste steg, tok jeg opp applikasjonen og demonstrerte hvordan den fungerte.

Deretter var det tid til spørsmål, og jeg skulle blant annet si noen ord om lytterfunksjoner og hvordan disse fungerte; og utviklingsmodeller og hvordan jeg tilpasset meg dem når jeg jobbet.

Det var faktisk de samme personene som eksaminerte meg i dag som det var under privatisteksamen i IT-1.

Til slutt ble jeg bedt om å gå ut på gangen, mens de bestemte seg for hvilken karakter de skulle gi meg.

Det gikk ikke lange tiden før jeg ble kalt tilbake, hvor jeg fikk beskjed om at dersom de ikke hadde gitt meg toppkarakter, så burde de blitt innlagt på mentalsykehus. Dette betydde altså at jeg hadde fått en sekser, og jeg kunne fornøyd snu nesen min hjemover!

Besvarelse

Her kan du se den endelige besvarelsen min.

Skal du ha eksamen eller vurderer å ta IT-2?

Om det er noe du lurer på, så skriv i kommentarfeltet! Jeg besvarer mer enn gjerne!

Siden jeg tok Informasjonsteknologi 2 som privatist, innebærte dette at jeg måtte opp i både skriftlig og munnlig-praktisk eksamen. Jeg har tidligere skrevet om privatisteksamen jeg hadde i IT-1, og hvorfor jeg valgte akkurat denne «stien».

Faget har tre hovedemner: Planlegging og dokumentasjon, Programmering og Multimedieutvikling. Det er i hovedsak enten ActionScript og Flash eller C++ og Visual Basic en bruker. De fleste velger ActionScript, men det er også enkelte som heller mer mot C++. Dette valget er helt opp til deg, da faget er bygget opp slik at det tar høyde for begge.

Jeg har tidligere ønsket å lære meg ActionScript 3, men har ikke funnet noe insentiv til hvorfor. Derfor valgte jeg Flash og Actionscript som fagfelt, og bestilte bøkene IT-2: Multimedieutvikling i Flash og AS3 og IT-2: programmering i Actionscript 3.0 : Flash CS3 professional.

Bøkene er skrevet på en god måte, slik at du kan lære deg Flash og ActionScript ganske greit ved å lese deg gjennom kapitelene. Selv hadde jeg aldri vært borti ActionScript på forhånd, men etter å ha lest bøkene og produsert endel øvinger, kan jeg skrive ganske mye utenat.

Eksamen

22. november hadde jeg som nevnt skriftlig eksamen, hvor jeg fikk utdelt et oppgavesett med totalt 4 oppgaver. Jeg fikk også utdelt et elektronisk vedlegg, som inneholdt én lydfil og et par bilder.

Forberedelsesdelen ligger som PDF her [PDF, 43 KB]
Eksamen ligger nå også ute på Udir [PDF, 82 KB]

Oppgave 1 hadde tre deloppgaver, hvor jeg skulle behandle fem bilder (nedskalere dem til 250 piksler i bredden) i tillegg til å redigere et lydklipp ned til 10 sekund. I den siste deloppgaven skulle jeg bruke lyden og bildene jeg hadde behandlet til å lage en bildeviser i Flash. Denne skulle rullere gjennom alle bildene kontinuerlig, og skulle ha en lyd som ble spilt av i bakgrunnen.

I oppgave 2 fikk jeg oppgitt en tabell over temperaturer for 5 ulike hoteller over en periode på 6 dager. Oppgaven min var først å lage en applikasjon hvor bruker skulle velge et hotell fra en nedtrekksliste, for så og få opp kontaktinformasjon (telefon, e-post) til hotellet.

Senere skulle applikasjonen utvides til at den også tok med temperaturene for de 6 dagene for hotellet. Disse lagret jeg i en XML-fil som jeg importerte via ActionScript, da et krav var at temperaturene skulle kunne endres i etterkant. I den siste deloppgaven skulle applikasjonen utvides ytterligere, men nå skulle den vise temperaturene som grafikk i form av søyler.

Oppgave 3 handlet om dokumentasjon, og her måtte jeg dokumentere applikasjonen jeg laget i forrige oppgave. Her måtte jeg ha med alt fra kravspesifikasjon til testingen.

Siste oppgaven kan ikke kalles en oppgave, men her skulle jeg enkelt og greit legge alle oppgavefilene mine i et ZIP-arkiv.

Selv om det var kun tre reelle oppgaver, satt jeg likevel tiden ut. Hovedproblemet mitt var at eksamensansvarlig ikke fant frem til det elektroniske vedlegget før det hadde gått 30 minutt siden eksamen hadde startet, i tillegg til at jeg var litt rusten på XML-arbeid i ActionScript. Jeg løste likevel alle oppgavene, og venter spent på fellessensuren 4. januar!

Tips

I boken  IT-2: programmering i Actionscript 3.0 : Flash CS3 professional er det endel «valgfrie emner» mot slutten. Disse tar opp blant annet objektorientert programmering og XML. Disse anbefaler jeg deg sterkt å lese.

Du bør også sette deg et krav om å kunne skrive mest mulig utenat. Lag deg selv noen oppgaver, og løs dem på egenhånd. Min øvingsmappe teller per i dag over 36 oppgaver jeg har laget, og går helt fra «basic events» til «math quiz«.

Ressurser

Det skal nevnes at boken ikke tar opp alle emner. Et godt tips er derfor at du undersøker ting på egenhånd, og da kan det være godt med noen nettsider å lete på:

• Republic of Code har noen gode guider, da spesielt om Display-lista i Flash.
• Kirupa – omtrent 90 % av alle mine Google-søk har pekt tilbake til den siden. Så den er ganske aktiv!
• Tidligere eksamener i IT-2 – som privatist er du ansvarlig for å få med deg alt, og da er det viktig at du kikker litt på tidligere eksamener også.

Del 2

Denne artikkelen er 1 av 2, og i neste del skriver jeg litt om munnlig-praktisk eksamen. Jeg skal faktisk ha denne i morgen, så dere får ønske meg lykke til!

Jeg kan forresten benytte denne anledningen til å påpeke at jeg, per i dag, har fått jobb i Arego AS som webutvikler med hovedfokus på PHP og MySQL. Til tross for min alder, så håper jeg at jeg kan bidra positivt til bedriftens videreutvikling, og dette er noe jeg ser frem til!

I en annen sammenheng har MinGate kommet ut i ny versjon på Github. Dette er et prosjekt i Porsgrunn kommune hvor innbyggere kan markere skader/feil i gaten sin, slik at noe kan bli gjort med det. Etter at en av utviklerne bak spurte om noen var interessert i pro-bono arbeid, slengte jeg meg på. Resultatet ligger på prosjektets område på Github.

Tyskland.

Hvem tipper du på?

Bakgrunn for valget

I januar meldte jeg meg opp som privatist i faget Informasjonsteknologi 1. Dette gjorde jeg for å kunne ta IT-2 i tredjeklasse, og således slippe å velge Fysikk 2 eller Kjemi 2.

Siden jeg i år har fire programfag (3 realfag, 1 økonomifag) i tillegg til IT-1 som privatist, har jeg 38 timer i uken. Dette gjør at jeg slipper ett programfag i tredjeklasse, og trenger derfor kun å ha 2 programfag. Disse er nødt til å være fortsettende realfag. Det vil si at jeg har hatt fagene i andreklasse. Siden jeg ikke ønsket å gå videre med verken Fysikk 2 eller Kjemi 2, såg jeg en løsning som var å ta IT-1 og IT-2 som privatist. Det andre faget jeg fortsetter med er Matematikk.

Derfor vil jeg kun ha 20 timer totalt per uke i tredjeklasse (15 timer fellesfag, 5 timer matematikk), siden jeg ikke tar IT-2 på skolen.

Faget

Informasjonsteknologi-1 bygger på vår digitale verden, og tar opp emner som den digitale hverdagen, multimedier (film, lyd, bilde), Internett og databaser. Generelt sett vil faget være aktuelt for de som har en interesse om IT fra før, men også for de som ønsker å lære mer om det.

Faget er delt inn i tre kapittel: Digital samtid, Nettsteder og multimedier og Databaser.

Her vil du få en forståelse av hvordan digitalt utstyr fungerer, kommuniserer, er bygget opp; etiske regler og problemstillinger innen IT; hvordan Internettet er satt sammen, hvordan Internettsider er bygget opp og hva databaser er og hvordan de er bygget opp (for å nevne noe).

Læreboken heter IT-1, basisbok og fungerer som teoriboken for faget. Det er også flere tilleggsbøker til faget (Snarveien til …).

Programmer/hjelpemiddel

Digitale hjelpemidler er aktuelt i ethvert fag, enten det er matematikk eller norsk. Men hvilket fag er mer åpen for slike hjelpemidler enn Informasjonsteknologi?

Som privatist har jeg benyttet følgende programmer  mens jeg har lest til eksamen:

• MySQL Workbench (modellere databaser)
• Adobe Flash (til å lage enkle animasjoner)

Det kan også være lurt å bruke et program for å sette opp nettsider (jeg benyttet meg av Notepad++):

• Adobe Dreamweaver

Ressurser

• http://www.hardware.no/artikler/php-_mysql-innforing_kapittel_9/36329/5
• http://www.trell.org/it.html
• http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1219649&st=0&p=15491707

Eksamen

Jeg hadde eksamen ved Bergen Handelsgymnasium 16:15. På forhånd hadde jeg mailet med Eksamenskontoret i fylket og fått dem til å endre på rekkefølgen slik jeg var førstemann. Jeg hadde faktisk benyttet meg av Google Street View til å identifisere den da ukjente bygningen, slik at jeg ved et Bergensbesøk for en knapp måned siden gjenkjente bygningen ved en tilfeldighet.

Da eksaminator og sensor møtte opp, var det et kjapt opprop av de påmeldte for å se hvem som hadde møtt opp. Etterpå ble jeg spurt om å si et tall, 1 eller 2. Jeg valgte 1 som symboliserte oppgavesett nummer én. Før forberedelsesleden min fikk jeg lov til å ta et kjapt overblikk på oppgavene, for å se om det var noe som virket helt gresk for meg. Det gjorde det ikke.

Jeg gikk så inn i eget rom og fikk 30 minutter til å lese gjennom, forstå, og utføre oppgavene jeg hadde valgt. Totalt var det tre oppgaver, som representerte hvert sitt kompetanseområde.

Første oppgave handlet om Internett, hvor jeg skulle presentere starten til det vi kjenner Internett, hva som muliggjør Internett (maskinvare, teknologi, standarder) og hva muligheter Internett gir.

Andre oppgave handlet om en uerfaren webdesigner som hadde «sendt meg» en HTML-kode som jeg måtte rydde opp i. Her skulle jeg altså påpeke feil i koden, foreslå endringer samt forklare hva CSS er.

Tredje — og siste oppgave — handlet om databaser, og jeg skulle tegne opp en modell for en bedrift. Her var det snakk om en bedrift som ønsket en kvalitetsikret modell over ordrer som kunder plasserte, hvilke varer som var tilgjengelige til enhver tid og så videre. Modellen skulle tilfredsstille tredje normalform (ergo alle normalformene).

Da jeg ble kalt inn til fremføring, begynte jeg fra toppen og snakket meg nedover. Totalt sett hadde jeg 30 minutter til rådighet, hvor sensor og eksaminator kunne komme med spørsmål underveis.

Databasemodellen min tegnet jeg på papir, som jeg viste frem til de to herrene som skulle vurdere meg.

Hele fremføringen (med spørsmål) tok ca. 20 minutter, da de stilte kun ett spørsmål («Hva er forskjellen på IP-telefoni og Skype?»).

Sensoren kom med en sarkastisk kommentar på slutten, og sa jeg burde snakket litt mindre slik at de kunne stille noen spørsmål. Deretter sa han at jeg hadde fortjent karakteren 6, uten tvil.

Da er altså årets første Eksamen unnagjort!

I fjor var det en rekke saker om en «ny type» svindelforsøk, nemlig Nigeriabrev. Her blir offeret tilbudt fantastiske tilbud, nesten uimotståelig, hvor personen må «hjelpe» svindleren med saksomkostninger for å få en familiearv. Offeret blir da fortalt om å føre over en viss sum, mot at han får tilbake en viss prosentdel av arven.

Det finnes selvsagt mange varianter, hvor for eksempel offeret har funnet flere millioner euro i lotteri og må «bare» oppgi kredittopplysninger for å få pengene. Uansett hvordan en vrir og vender på det, må offeret som regel gi i fra seg sensitiv informasjon eller forhåndsbetale store summer.

Det heter forresten Nigeriabrev fordi svindleren utgir seg for å være en nigeriansk statsmann (gjelder også afrikanske land, generelt).

I det siste har det derimot blitt veldig vanlig å motta e-poster skrevet på gebrokken norsk, med tydelige trekk på at svindleren har brukt et program for å oversette originalteksten til norsk (for eksempel Google Translate).

Selv har jeg lagt ut annonser på Finn.no, og har i den sammenheng ofte mottatt svindlerbrev på e-post.

Advarsel nummer én er da: se etter om teksten er norsk og forståelig. Siden du retter deg mot et norsk publikum (Finn.no), skal du da være veldig skeptisk når en person i Afrika (som kan skrive norsk) ønsker å kjøpe varen din.

Jeg mottok faktisk en e-post i går, hvor jeg ble stilt spørsmålet:
«Kan jeg vite det endelige beløpet jeg kan ha denne?»

Det første jeg merket meg var så klart den dårlige norsken, og skjønte det var høy sannsynelighet for at senderen var en svindler. Jeg svarte derimot e-posten (i tilfelle personen er en dyslektiker) hvor jeg forklarte konsist hva varen min kostet.

Personen svarte meg da med følgende e-post:

Hei, jeg er OK med en pris for så vennligst bestille varen for meg.
jeg er fra England, jeg vil gjerne kjøpe elementet som en gave til min
venn som jobber i Amerika og britiske tobakk selskap i Vest-Afrika.
jeg har sjekket på Posten nettsiden for kostnaden for forsendelsen for
element med 3 kilo og er 800 kroner så jeg betaler deg 4100 kroner for
varen + forsendelse. Hope elementet er i god stand? Jeg kan betale via
bankoverføring eller postanvisning så hvis du vil at min å gå til
banken min, slik at de overføre pengene direkte til kontoen din, må du
gi meg et kontonummer og navn, men hvis du vil at pengene skal sendt
med postanvisning, må du gi meg navn og adresse hvor postanvisning
selskapet kan levere de pengene ok. jeg vil vente å høre fra deg
snart.

Jeg la da umiddelbart merke til følgende:

1. Personen sier direkte han ikke er norsk (hvordan kunne han da forstå seg på den norske annonsen?)
2. Han smører på seg at «vennen» hans er amerikansk og jobber for britiske tobakkselskaper i Vest-Afrika (er ikke det merkelig når en britisk person skal kjøpe en bruktvare fra Norge til sin venn i USA?)
3. Blanding av et uforståelig norskspråk + engelske ord

For å finne ut litt mer, svarte jeg personen hvor jeg oppgav et falskt/ugyldig kontonummer. Det tok ikke lange tiden før jeg fikk følgende e-post i svar:

Hallo, har 4100 kroner er overført til kontoen din. Kontroller at du
pakke varen godt så det vil ikke bli skadet på veien ok. her er min
venn navn og adresse for forsendelsen.

ANYANWU COLLINS
32 OSENI STREET
LAWANSON SURULERE
LAGOS STATE
23401
Nigeria.

Det er hyggelig å gjøre dette med deg. ha en fin dag og gi meg beskjed
når elementet er på vei til min venn ok.

Ting jeg legger merke til her er:

1. Pengene ble overført (til en konto som ikke eksisterer)
2. Landet jeg skal sende varen til, er utrolig nok Nigera.

Et par timer senere, mottar jeg det som skal være en bekreftelse på overføringen. E-posten er fra ingen ringere enn den britiske banken Barclays Bank (med e-postadressen transfer.update@accountant.com)! Dette må da være for godt til å være sant!

I e-posten kommer det frem at pengene er satt på vent, og skal bli overført til meg når jeg har sendt fraktbevis tilbake til Barclays (når ble en bank en slik tredjepart egentlig?).

Det står også kort om Barclays, at de er en stor og flott bank med et godt rykte. Dette er jo forsåvidt sant, da Barclays er en stor bank i England som for eksempel sponser Premier League.

På dette tidspunkt er jeg godt over skepsisen, og vet at jeg har med en svindler å gjøre.

Som jeg nevnte i sted, sa jeg at Barclays er hovedsponsor for Premier League. Dette er selvsagt noe svindlerene også har fått med seg, og har lagt inn flere bilder i e-posten som henviser til dette (Preamier League-logo, etc). Typiske trekk som peker til at svindleren prøver å overbevise deg om at han er til å stole på.

I e-posten følger det også med noen bruksvilkår, som forklarer kort om hvordan prosessen skal gå føre seg. Dette er i normale tilfeller en juridisk tekst, og inneholder således ingen referanse verken til mitt namn eller svindlerens. I disse heller unormale bruksvilkårene er blant annet svindlerens navn nevnt flere ganger.

E-posten er også generelt stappet med ulike bilder og logoer. De har til og med inkludert en digital signatur, som visstnok skal være bankens representant.

Hele e-posten i sin klartekst, har jeg lagt ut her:
http://davidsteinsland.net/svindel/epost.htm

Anbefaler deg å gå gjennom e-posten, før du leser videre.

Ting jeg merker meg i den endelige e-posten:

1. E-posten er fra Barclays Bank, mens e-postadressen er fra accountant.com
   • Et kjapt Googlesøk etter «accountant.com» viser til mange nettsider som advarer om svindel.
2. Mange ulike bilder, som er totalt irrelevant for e-postens innhold.
   • Dersom jeg høyreklikker på bildene og sjekker hvor de er hentet fra, finner jeg fort ut at bildene har sitt opphav på minst fem forskjellige nettsider (blant annet Barclays’ nettsider, Citibank, Google Images).
3. Jeg er nødt til å oppgi ekstraopplysninger til banken
4. Selve utseende på mailen skriker: «dette er ikke en formell e-post fra Barclays!!!»
5. Hvorfor er jeg egentlig nødt til å bekrefte sendingen for banken? Ingen banker jeg vet om tilbyr slike tjenester for kundene sine
6. Fotnoten «*APY equals annual percentage yield. Rates are guaranteed to november 30, 2012.» er ikke relevant for e-posten, og gir inntrykk av at den er kopiert i fra noe som gjelder renter: altså ikke relevant for denne e-posten

Jeg svarer da pent (nei, egentlig ikke) på E-posten, og ber personen fint om å dra til et visst sted.

Oppsummering

I dette tilfellet, mener jeg, at det kom klart frem tidlig i konversasjonen at personen er en svindler. Jeg er fullt klar over at det i andre tilfeller kan virke mye mer troverdig, derfor har jeg laget en oppsummering av min erfaring (og en generell huskeliste):

1. Vær tvilsom til utenlandske henvendelser (dersom du retter deg mot en norsk publikum)
2. Se etter om teksten kunne faktisk vært skrevet av en nordmann, og ikke en oversettingsmotor
3. Aldri, aldri oppgi sensitiv informasjon som kredittopplysninger osv.
4. Banker (eller andre offentlige bedrifter) vil aldri spørre deg etter slik informasjon, spesielt ikke gjennom e-post
5. Se etter typiske trekk i e-posten som kan peke mot at den er masseprodusert (bilder, tekst, linker osv)
6. Foreta et Googlesøk etter avsenderens navn og e-postadresse. Det kan hende du ikke finner noe interessant, men det kan redde deg fra å bli svindlet
7. Krev forhåndsbetaling. Ikke stol på penger som er satt på «vent» gjennom tjenester som f. eks Paypal (svindleren kan angre kjøpet, og få pengene sine tilbake — etter at du allerede har sendt varen)
8. Det skader ikke å ringe personen, istedenfor og ikke bare bruke e-post som eneste kommunikasjonsmiddel
9. Er ting for godt til å være sant, er det som regel det
10. Vær kritisk

Jeg har selv blitt svindlet før, da jeg skulle utføre et arbeid for en norsk nettside. Hadde jeg følgt listen ovenfor, hadde jeg funnet ut hvem personen egentlig utgav seg for å være!

Har du tips, historier eller erfaringer å dele? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet.

Annet lesestoff

• http://no.wikipedia.org/wiki/Nigeriabrev
• http://e24.no/naeringsliv/article2023615.ece
• http://www.finn.no/finn/article/finn_advarsel_1?template=templates/static_template.jsp
• http://www.forbrukereuropa.no/temaer/svindel
• http://www.dagbladet.no/2010/03/26/nyheter/nettsvindel/data_og_teknologi/internett/10989952/